Treasure House (daghjemmet), lå i en sidegate, og øverst i en 4 etasjers bygning. Det luktet nymalt da vi kom. De hadde malt både ute og inne, og i tillegg lagt belegg på betonggulvet. Flotte friske farger! En stor plakat med "Welcome to Norway aunties," ønsket oss velkommen! Det er penger, gitt fra Norge, som har gitt dem mulighet til denne oppussingen.
Vi fikk litt informasjon om barna og dagsrytmen på dagsenteret, mens barna strømmet inn på senteret. Barna var ganske urolige, skitne og hadde på seg fillete klær. Våre oppgaver i dag var å hjelpe dem med å dusje, kle på dem reine fine klær, smøre dem med lotion, stelle håret og gi dem mye kjærlighet. De ble veldig forandret etter en dusjen og med nye klær! De forandret seg fra en "grå masse" til å skinne som prinser og prinsesser for noen timer.
De fikk etterhvert et brødmåltid og te, og deretter litt enkel undervisning. Sanger og leker var også på programmet. Såpeboblene vi hadde med, var topp, men det ble et salig kaos av armer og bein i hele rommet!
Linda, fra Kristiansand, jobber her for en periode på 6 uker. Hun har vært her i India i 10 dager, da vi møtte henne. Hun ble veldig begeistret da det viste seg at hun kjente både Unni, Kristin og Ann Elisabeth, som kom ruslende inn på Treasure House...
Jeg ble med Linda ut til noen apotek, for å handle inn sårutstyr. Mange av barna har stygge sår etter f.eks hundebitt eller påkjørsel av motorsykler... Vi stelte sår fram til lunsj, og da tok vi med oss alle barna til McDonald's. Happy Meal fikk plutselig en annen betydning!
Da ungene gikk tilbake til Treasure House, gikk noen av oss ut i slummen. De kaller stedet for "fly-over". Folk bor her under en veibro, og mellom jernbaneskinnene. Vi måtte krysse jernbanen for å komme til de vi skulle møte. Her gjelder det å se seg godt for! Toget kommer ganske så fort, og bråker noe veldig. Både godstog og persontog suser ofte forbi! Forstår ikke at folk kan bo her! Det hender at noen blir drept av toget, og det er ikke rart, når barna suser rundt i dette området på egenhånd.
Hjemmet til de som bor her, er et "gulv" som er bonet med kumøkk, skillevegger av plast og et lite ildsted foran soveplassen. Det er enormt med fluer og søppel, det lukter vondt og toalettene er nok både her og der....
Vi satte oss ned med en gruppe damer, de fortalte at de hadde forlatt landsbygda fordi de ikke hadde mat der. Her i byen hadde de i hvertfall muligheten til å tigge! Vi møtte "førskole-gruppen" her i slummen. De hadde pakket med seg matpakker som de delte ut, spesielt til mødre med barn.
Mens vi var var her, kom daghjembarna tilbake til slummen, med sine egne fillete klær.
Hvis de blir sendt hjem i de nye klærne, selger foreldrene klærne, og tar på ungene de gamle igjen. Pengene blir ofte brukt til alkohol. Skal barna tjene penger på tigging, kan de ikke se reine og velstelte ut.... Det var veldig sterkt å følge disse barna gjennom denne dagen! Når vi reiser fra slummen, går barna på "jobb" for å tigge til livets opphold.... Det er ikke lett å ta dette inn over seg, det var en stille og beveget gjeng som gikk til bussen igjen! Livet er ganske urettferdig!
Vi hadde en liten avslutning på Treasure House, før vi reiste videre for å handle.... Kan kontrastene bli større? Det var godt å samles i kveld på hotellet, for å bearbeide denne dagen sammen!
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar