På vei til Svay Rieng må vi krysse Mekongelven med ferje. Her er det et yrende liv av reisende, tiggere og selgere. Det er mye rart å få kjøpt, alt fra egg, stekte gresshopper til lightere og solbriller. Alt for en hver smak.....
På FAST kontoret fikk vi omvisning rundt på eiendommen. De har en slags modell-farm, hvor de lærer opp staben og bruker det til visning for landsbyboerne. Her har de kyllinger, ender, fiskedam og nytteplanter og frukt. De viser stolt fram hva de har fått til! Vi hadde en nyttig og koselig prat med staben, før vi dro ut til en landsby for å se prosjektet på nært hold.
Veien til landsbyen er preget av flommen som har vært, og det er skikkelig humpete! Vi har ingenting å klage for på veistandarden i Norge..... Det ligger små trestamme-båter i vannkanten som de bruker for å komme seg fram når det er flom.
Framme i landsbyen møter vi skoleelever, ungdommer som er med i ungdomsgruppen og noen fra selvhjelpsgruppen. Vi er hjemme hos lederen i selvhjelpsgruppen. Han har fått skikkelig fart på den lille farmen sin, og er en rollemodell for de andre i landsbyen.
De har kyllinger, griser, vannbøfleren og en stor fiskedam. De dyrker ris i regntiden og grønnsaker i tørketiden. Har sukkerrør og flere andre nytteplanter. Han viser oss stolt småbruket sitt, og forteller at han har sendt de to sønnene sine på 20 og 22 år, til hovedstaden for å studere. Dette er mulig fordi han har fått hjelp av FAST til å bli selvstendig økonomisk, ved å drive bærekraftig jordbruk.
Hærlig å se at det nytter å få folk ut av fattigdommen, og se verdigheten de får av å klare seg selv økonomisk!
Har hatt en flott og lærerik dag på landsbygda. Dagen ble avsluttet med en bedre middag ved elvebredden i hovedstaden. I morgen er det en laaaang reisedag til et nytt prosjekt som ligger nord i landet, iBCDE- prosjektet. Gleder meg til å komme til Ratanakiri, men gruer litt for den lange reisen.
