Endelig på plass. Hotellet vi alltid har brukt som base, stod der og liksom ventet. Tuk-tuksjåførene likeså. Alt ved det gamle.
Selv om Phnom Penh har fornyet og forandret seg, er det godt noe er slik det pleier. Det vil si, gamle gode Goldiana er også i ferd med å bli nytt, sakte men sikkert. Vi har hørt om ulike planer hvert år vi har vært her, men nå skjer det større ting. Adkomsten til svømmebassenget gjør et tidligere verneombud litt bekymret, mens murpussen fester seg i nesen.
Uansett er det godt å være her igjen. Det hører nesten sommeren til for Team Dysthe, å sjekke inn på Goldiana, rusle i gatene her og fascineres over hvor forskjellig liv kan leves.
Så var det rommet, da. 316. Det kan knapt bli bedre. Det forteller om kjærliget - en fars. Den har vi tenkt å ta med oss ut i gatene og ut i provinsene.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar