FILM: Med hjerte for Kambodsja

Vi har laget en film, som akkurat i kveld, 30.juni 2012, vises på Normisjon sitt sommerstevne Sommer i Sør i Grimstad. Filmen forteller litt om hva vi har gjort og hva dette har gjort med oss. Fordi vi er en helt vanlig familie, håper vi den kan fungere som en inspirasjon til andre helt vanlige familier. Misjon er for oss - Gå og gjør mennesker til disipler. Filmen ligger både på You Tube og Vimeo, hvis du kunne tenke deg å se den.

Se den her:

eller her:

https://vimeo.com/44147590 

LOVED PARTY

Vi har truffet verdens herligste ungdomsgjeng. 30. juni skulle bli dagen, som så langt satte de gledeligste sporene. 40 ungdommer har flyttet inn fra landsbygda for å studere på de ulike universitetene i byen. De fikk vi være sammen med i dag.

Og denne dagen var det Loved Party. Studentene fikk undervisning i de 5 kjærlighetsspråkene. Mellom hvert språk gjorde vi aktiviteter og leker, som skulle underbygge undervisningen. Selv følte vi kanskje at vi hadde gjort undervisningen litt for teoretisk, men aktivitetene fungerte supert, og da tror vi at teorien også har fått grobunn.

Underveis kom det lunsj på døra og gleden var stor. Smilene satt løst og småguttene til Lysom og Sithuon løp løpsk.

Etter endt undervisning skulle hele gjengen på båttur i krysset mellom Mekong og Tonle Sap-elvene. Da regnet satte en stopper for utsikten og kosen på soldekket, trakk vi inn. Der fikk blandingen av khmerdans og ungdommelig gøy, med ungdommer fra forskjellige nasjoner og kulturer en smak av noe større.

På samlingen i kveld strålte teamet av lykke. Noen har allerede begynt å snakke om NÅR de skal tilbake til Kambodsja. Og ungdommene fikk bekreftelser på hvilken fantastisk rolle de har og for måten de takler den på.

Et nytt dødsfall har rammet. Teamets pastor har brått mistet sin far, og kanskje må hun reise hjem.

Refleksjon: Kontrastenes land

Det finnes kontraster overalt. Lys og mørke, bråk og ro, kaldt og varmt. Men i løpet av de siste dagene har det gått opp et lys; Kambodsja må være kontrastenes land nr 1.

Her er det ekstremt stor forskjell på fattige og rike. Skurene der de fattigste bor, blir skyflet bort, fordi det skal bygges høyblokker. Vegg i vegg med hverandre ligger flotte palass og stolpehus av vaklevoren kvalitet.

På landsbygda slites generasjonene mellom gammel tradisjon og "nye" tanker. Dette kan dreie seg om giftemål, ungdomskultur og levesett.

Teknologisk sett er det store kontraster mellom Iphone og gamle kjerrehjul. Begge deler lever side om side.

I en landsby samler de regnvann i store kar og har parabolantenna rett på siden av.

I trafikken kjører det adskillige biler av typen Lexus, mens tusenvis av tuk-tuker frakter massene gjennom byen.

Phnom Penh har veldig mange lukseriøse hoteller, mens utenfor ligger småbarna halvnakne på fortauene, hjemløse og foreldreløse.

I storbyen finnes gratis WiFi overalt, mens på landsbygda har de ikke strøm og bruker bilbatteri for å få gang på vifta.

Det er utrolig spennende å se alt dette, men det gir også mulighet til en kritisk tanke når en suser forbi i buss - for å se flere kontraster.

Chill'n in Phnom Penh

Andre fridag på rad. Hvilken luksus...

Vi startet dagen på det russiske markedet. Det har ikke mye med russere å gjøre, men er et skikkelig prutemarked, hvis du har hjerte til det. Noen på teamet gjorde seg ferdig med julehandlinga, før juni er omme. Det er imponerende. Vi fikk tak i noen belter, t-skjorter, filmer og sko.

Vi reiste videre til Wat Phnom, en pagode på en liten høyde midt i byen. Egentlig var det fort gjort, men teamet ble utfordret til å prøve en lokal delikatesse. Helstekt innsekt med chilli. Noen er bare mer modige enn andre og tok sjansen. R'en fra Nærbø beit til, slik at insektsbeina ble sittende fast mellom tennene.

Egentlig skulle vi nå ha rast videre til Nasjonalmuseet, men trolig var folk fyllt opp av severdigheter, så da havnet vi på Daugthers. Det er en kafe, med god lunsj, salg av fair trade-produkter og fotmassasje for damene.

Daugthers er en stiftelse for jenter som har vært offer for prostitusjon. De blir rehabilitert, lærer seg et yrke og får tilbake selvrespekten, etter at den er stjålet fra dem. Dette var en god plass å være og både maten, massasjen og pedikyren var helt fortreffelig.

Kvelden skal brukes på Khmer Surin, sammen som team. Dessuten skal vi forberede oss til morgendagens Loved-party.

Et sterkt møte

På vei ut fra Tuol Sleng fikk vi et uventet møte, med en mann, som kanskje ikke skulle vært der. Han satt under et halvtak og solgte bøker. På forsiden var det bilde av ham selv som ung. Vi visste ikke hvem han var, men ei dame som stod på siden forklarte.

Denne mannen var 1 av de 7 eneste, som kom levende ut fra Tuol Sleng, etter å ha vært fanger der.Han fortalte at kona hans hadde mistet livet der i fengselet, 25 år gammel.

Vi bestemte oss for å kjøpe boka hans, og da måtte vi ta bilde. Det var da det gikk opp for meg hvem jeg satt og holdt i hånda. En mann som har gjennomlevd noe av det værste et menneske kan oppleve, og han var fortsatt oppegående. På en måte kunne jeg sittet der lenger og hørt hans historie, hørt hva han hadde gjort for å komme seg gjennom det som må være så vanskelig. Men det var det ikke tid til. Han skulle selge flere bøker og vi skulle videre.

Jeg tok ham rundt skulderen og ba en bønn for ham. Hadde liksom ikke så mye annet å komme med.

Our team 5 Enhet

Vi har snart vært på team i en uke. Vi har hatt vår første fridag. Det har vært deilig.

I månedene før vi reiste fikk vi ord og råd om å passe på enheten i teamet, at vi står så tett sammen, at ingen ting kan få splitte oss. Så langt har dette gått utrolig bra, og vi vært satt på nok prøver til å teste holdbarheten.

Alle er ulike, ja, men vi utfyller hverandre, og tar tak i de rollene vi har fått. Vi trives i hverandres selskap og får nok alenetid til ikke å gå trøtte.

Det går smood - What a blessing

Historisk dag i Phnom Penh

Dette har vært dagen for historie, og den er ikke bare av den gode sorten. Vi hadde fått med oss Dara til å guide oss gjennom dagen, og han klarte det meget godt.

Vi startet rundturen på Killing Fields, som bare er en av flere hundre lignende områder med massegraver i Kambodsja. Choeung Ek, som er det egentlige navnet, ligger en halv times kjøretur ut av byen og består av massegraver, beskrivelser av bestialske hendelser og en stupa, fyllt opp med hodeskaller. Det er en fredelig plass og en plass for ettertanke.

Da vi etterpå kom til Tuol Sleng, skolen som ble brukt av Røde Khmer til fengsel, ble inntrykkene enda sterkere. Bildene av ofrene, som stirrer mot deg, mens du rolig beveger deg rundt er sterk kost. De originale torturredskapene står der til skrekk og advarsel. Fantasien setter fart, og stopper ikke før du er midt i byen, på vei til neste severdighet.

Etter en bedre buffetlunsj, handlet det om det kongelige palass. Her er det mye stæsj. Gull og røkelse, tempel med sølvgulv og tronsal med prismelysekroner. Det vat hett, det var mange vietnamesere og vi hadde fått inn så mange inntrykk, at vi var klare for bassenget på Goldiana.

Kvelden ble avsluttet med KFC og teamsamling på rommet. Vi har mye å være takknemlige for etter en slik dag.

Favorittsmil :))

GLEDE!

Yes, Jesus loves me

I dag har vi møtt 13 søndagsskoleledere. De kom fra 4 forskjellige søndagsskoler i området Preah Sdach. De fleste var unge, men ei eldre dame satt og deltok ivrig. Til og med var hun med på å spise lakrissnor uten hjelp av hendene.

I Kambodsja liker folk å leke, det fikk vi erfare i dag også. Men de likte sangene også. På Yes, Jesus loves me tok de i så godt de kunne og bevegelsene satt mot slutten.

Vi fikk gode tilbakemeldinger fra undervisningen, og forhåpentligvis kan den tas i bruk. Det virket som om de ikke hadde sett noe særlig dokketeater før, så da de fikk dokkene etterpå, vistes forsiktige smil blant deltakerne.

Det er mye positivt å melde om, men det har også vært utfordrende. På vei til helseundervisningen i går krasjet den ene motorsykkelen. Sjåføren fikk seg en trøkk i beinet og fikk noen sår. Det gikk etter forholdene bra, men han var ganske nedtrykt etter å ha fått 50 dollar i mulkt, selv om det var tydelig at det ikke var hans skyld. Slik er det å være i reisefølge med hvitinger.

En av teamdeltakerne har fått halsbetennelse. Hun har begynt på antibiotika, men er fortsatt ikke god.

Vår gode hjelper, Sithuon, har mistet svigerfaren sin i dag, og har forlatt oss for noen dager. Familien er i våre tanker.

Refleksjon: Ute på landsbygda

Vi er tilbake i Phnom Penh etter gode dager på landsbygda i Prey Veng. Det har vært noen surrealistiske dager. Å se fattigdommen på så nært hold er sterkt. Om vi har vært preget før, så er vi det i enda større grad nå.

Vi kjørte på hovedveien mot Vietnam og deretter inn på en sti. Egentlig trodde ikke vi det kunne bo folk der, men langsetter stien lå det landsby etter landsby. Folkene kom i hopetall for å høre hvordan en skal vaske seg og pusse tennene.

Trolig får de heller ikke ofte besøk av vestlige, så kanskje var det vi som var kuriositeten?

Helseundervisning i Prey Veng

I dag har vi besøkt 2 landsbyer. De ligger avsides. Langt fra hovedveien, men det virker det som det meste gjør her nede. Mange landsbyer ble passert.

Vel framme ved den første, ventet en hel landsby på oss. I hvert fall virket det slik. Vi ble vist opp på øvresalen, som er boligen til en familie. Utrolig enkel innredning, men hjerterom var det der. Det måtte være over 100 mennesker der inne. Godt gulvet holdt. Det bestod av tynne bambuspinner, tett i tett.

Undervisningen gikk bra. Pat snakket engelsk og Sithuon oversatte. Vi spilte vårt drama, om familien som får diare pga dårlig hygiene. Det stod godt til.

Etterpå var det kø av folk som trengte litt ettersyn. Det var sår hud, såre øyne og sår på føttene. Det viste seg at mye av det kom fra heller dårlig omgang med sprøytemidler. Vi har sett det flere ganger i løpet av disse dagene; en mann går i åkeren og sprøyter, uten sko, uten munnbind og trolig med sprøytemiddel som ikke hadde vært godkjent i Norge.

Barna ble underholdt av tålmodige ungdommer i begge landsbyene. A'en fikk dessuten testet volleyballferdighetne. Det var hett!

Inntrykkene er mange, de vil sikkert sette spor både i våre hjerter og på denne siden i dagene som følger.

Utfordringer

1: Frostskader på Nugattien. Til froskost i dag stod blant annet loff, Cola og Nugatti på menyen. Det er ikke lett å smoere sin skive når Nugattien har stått innhyllet i isklumper ei hel natt :)

2. Natten. I mangel av madrasser måtte gutta ofre seg. Det ble flisebelagt soevn, med islett av en millimeter tjukk stråmatte og en tynn lakenpose. Kurset: Kjenn din kropp kan formidles ved kontakt :)

3. Mopedbumping. Denne dagen bar også preg av mange kilometer med mopedtur. Det har humpet og skumpet opp og ned, fra side til side på de utrolig smale, svingete og hullete veiene. Vi har sett mange flotte rismarker, palmer og vinkende mennesker. Del 2 av kurset: Kjenn din kropp kan forhåndsbestilles :)

Kambodsjas svar på Vestre Toten

Vi er i Prey Veng-provinsen, på grensen til Vietnam. I denne provinsen er det et distrikt som heter Preah Sdach. Dette distriktet har over 1000 landsbyer, og i dag har vi vært i en av dem. Fra selveste sentrum i distriktet kjørte vi mopeder i en time. Starten var fin. Asfalt. Men så svingte vi av fra hovedveien og ut på en humpete sti, og der skulle vi svinge oss bortover i en halv times tid.

Grunnen til at veiene var så dårlige, var at her er de veiløse nesten halve året. Nesten som i Vestre Toten :) Men det er flere likheter. For på denne veien er det mange kryss, og jammen er det slik at du ender opp på samme sted , uansett hvilken vei du tar. Vestre Toten.

I landsbyen hadde doktoren helseundervisning. Vi andre deltok på drama om hvordan diare smitter. Det var visst gjenkjennelig stoff. Etterpå var det helsesjekk og utdeleing av klortabletter til vannet og vår egenkomponerte hygienepose: tannkrem, tannkost, såpe, sjampo og lusekam.

Barna lot seg fascinere av ballonger, såpebobler og hvitinger. Vi lot oss fascinere av gode volleyballspillere, flotte folk og kontakten vi oppnådde.

På hjemveien satt vi bakpå mopedene og nøt landskapet, varmen og gleden over å få være her. Dette er blessing!

Sol i Phnom Penh

Vi kom trygt fram til Phnom Penh i går kveld. Varmen og fuktigheten slo imot oss, det var likevel fantastisk å være tilbake.

Doktoren fra England har dessverre ikke fått kofferten sin ennå, men ellers er alt på stell.

På flyplassen stod Lysom og Sithuon, sammen med guttene. Good to be back :)

Etter en god middag på Khmer Surin, var det tid for utpakking, ompakking og repakking. Adskillige kilo med helse- og søndagsskoleutstyr fikk sin nye plass i lKEA- bagger. Utrolig at vi fikk med oss alt.

Nå venter Prey Veng. Det blir en brå overgang, men vi ser fram til det.

Vi delte et ord i går, om ikke se på tingene, men se på menneskene. Det er de vi skal møte i dag og de vi er her for å møte.

Our team 4

Vi er i Thailand, venter på flyet til Phnom Penh. Å sove i et flysete kan være en utfordring, og det var det.

I går hadde vi en regntung dag i Oslo, mens vi ventet på flyet til Sveits. Men vi fikk tatt en tur i Karl Johan og bygget team, slik vi ønsket.

Teambilde hørte med, da vi endelig ble samlet som et helt team igjen. Teambuilding med teambilde.

Nå gleder vi oss til å møte Lysom og Sithuon :)

On our way

140 kilo og litt til

Å pakke for en måned på tur kan være en stor utfordring. Å pakke til to uker med undervisning er en annen historie. I hvert fall et eget kapittel. Flyselskapene har grense på 20 kilo i kofferten og 8 kilo i håndbagasje. Til sammen skulle dette bli 140 kilo.

Vi sliter. Fars koffert var ikke helt full, men alt for tung. Hva hadde skjedd? Jo, i bunnen lå en stor bunke med laminerte plakater. Og de var tunge. 9 og en halv kilo veide de. Så da vi fikk fjernet dem, kunne vi få på plass en del av det andre vi skal ha med.

Det var jammen godt vi ble avbrutt i pakkingen. Gode venner serverte deilige norske jordbær og et ord til oppmuntring. Da vi tok til igjen, løste det seg med den utfordrende pakkingen.

Mange som reiser på tur tar med seg en klatt med solkrem og en shorts, mens her er det intravenøssett, sprøytespisser, dokker og ballonger. Fordelen er at, jo lenger vi har vært på tur, jo lettere blir koffertene.

Men nå er det meste på plass. Det er en smule overvekt i de fleste enhetene, men vi håper på litt velvilje i skranken.

32 timer til avreise. Vi skal bare avslutte jobb og skole, gå over i nye faser. Livet er herlig og vi har roen.

Hvite smil i Kambodsja

Laminering i lange baner. Helsebilder og bibelfortellinger. Håndhygiene og tannpuss. Og ikke glem: blandingen som må til hvis magen ikke vil si stopp og kroppen tørkes ut. Alt er nå mellom to lag med plast. Forberedelsene er mangfoldige, nå 5 dager før avreise.



Plakaten med de kritthvite tennene skal lyse opp og gi skolebarna noe å le av og kose seg over. Tenk om de også kan få tenner som ikke gjør vondt. Tenner uten Karius og Baktus :) Gutten med blodsugende lus i hårbunnen vil også vekke oppmerksomhet. Det er ikke rart det klør, når en har slike fyrer i håret.

Til Loved-partyet har vi laminert hjerter med en bekreftelse på: You are loved. Sangark er kopiert, slik at vi kan synge med studentene.

Det blir uten tvil mye LOVE på denne turen. Vi kjenner den allerede hele veien fra Kambodsja. Måtte vi også klare å vise noe av det samme til de vi møter og med det vi gjør.