Asia; Farvel for denne gang

Avskjedens time har kommet. Dagen for hjemreise er her, og vi står ferdig pakket, klare for transportetappen hjem. Vi har med oss utrolig mange minner hjem denne gangen. Det har nok vært den mest opplevelsesrike turen vi har hatt.

Ukene i Kambodsja er beskrevet før, men de 2 siste ukene har også hatt sine gode innslag. Opplevelser av å være en samlet familie er sterk, gjøre kjekke ting sammen eller gjøre ingen ting. For oss er det litt av en opplevelse å bo på fine hotellrom. Komme dit i Crocks og utsvettet t-skjorte.

Det er en opplevelse å gå i disse markedene, som har alt, faktisk alt. Kjenne på luktene, som noen ganger er i overkant, se alt rart det er mulig å selge. Se deres mat- og spisevaner. Matkultur er et studie verd.

Gjennom disse 4 ukene har vi også sett på folks religiøse liv. Og det er mye religiøsitet, mye som skal gjøres og passes på. Som kristen, ser det ut som om det mangler nåde og en Gud som elsker. Det er også fascinerende hvor nær hverandre kongehus og religiøsitet er. Det er nesten så det blandes.

Trolig vil noen av minnene smuldre bort med tiden, det er jo slik det går. Mens andre minner, som vi stadig tar fram, vil stå fram som noe berikende, noe godt.

Til deg som har fulgt oss disse ukene, kan vi bare takke for reisefølget. Det har vært godt for oss å vite, at vi har med oss noen som vil oss godt.

Bloggen vil ligge her. Noen nye innlegg med fokus på vårt engasjement i Kambodsja vil trolig dukke opp etterhvert, men noen nye reiseskildringer blir det ikke på en stund.

Alt godt fra oss :))

Taxiturister i Bangkok

Det har vært fly, tog, minibuss og tuk-tuk tidligere på reien vår. Som en avslutning på det hele har vi nå blitt taxiturister. Vi ville ikke bli styrt av en mer eller mindre slitsom guide gjennon Bangkoks gater, så da tok vi styringen selv, med en sjåfør. Jo, de ser litt rart på oss, når hele 5erbanden trøkker seg inni en liten Toyota, men så lenge de får bathene sine er de fornøyd. Vi må bare passe på å si at de skal skru på taxameteret. De er fæle til å glemme det her. Og da sitter vi i saksa, med ei regning flere ganger større enn nødvendig.

Vi har besøkt selveste backpackergata, et par-tre kjøpesenter og JJ Market, så langt. Det er det samme hele tida. Masse juks og juggel, noen perler og mye leven. Noen av oss har vel fått dosen av slike markedsføringsstrategier og varer for denne turen.

H'en sliter fortsatt med å være helt oppegående, så han danner baktroppen gjennom handlegatene og tar seg noen pust i bakken (det er altfor få pappabenker her) eller på hotellrommet når det er nødvendig. Det er også viktig å finne ut hva room-servicen har å by på ;))

Kjærlighetsspråk i praksis

Ferietid er sammentid. Langtur er lang tid.

Et av oppdragene på denne langturen var å undervise i de 5 kjærlighetsspråkene, og det har vi gjort, men vi har også praktisert. På hverandre.

Når en sitter ved bassengkanten time ut og time inn, kan en få behov for andre impulser. Så det har blitt en del kortspilling, på noen. Andre har lekt seg i bassenget, helst sammen med noen av de andre. Vi har hatt gode samtaler, mens vi har gått tur på stranda eller ved måltidene. Opptil flere ganger om dagen har vi smørt hverandre med solkrem eller noe nedkjølende for huden. Noen har fått seg noen nye ting, og gleder seg over det.

På enkle måter har alle fått påfyll på kjærlighetstanken sin og alle har fått brukt av det de måtte ha i sin.

Hvis du ikke har hørt om De fem kjærlighetsspråkene eller ikke har lest boka: Kjærlighetens fem språk av Gary Chapman.

Dorming og snorkling

Panviman på Koh Phangan svarte i overkant til forventningene. Her er det flere små og et stort basseng. Stille og rolig, familieleiligheten passer oss perfekt. Passer for oss, som liker å lese, døse i bassenget og dorme på kanten.

H'en har hatt en time-out, med feber, så han har dormet over og under dyna, alt ettersom tempen har svingt seg.

Så stod snorklingen på programmet. En long-tail båt stod i bukta og ventet på oss. Skipperen smilte og lo. Han skulle få god grunn til det. Etter en times transportetappe, stoppet vi og skulle snorkle. Der hadde H'en fått nok, og måtte bøye seg over ripa. Med en sinnsyk fart kom dagens frokost og annet snacks den veien det hadde kommet inn. En er ikke helt ved sine fulle fem i en slik situasjon, men overraskelsen ble stor, da han fikk se hvor gørret fant veien. I vannet kom hundrevis av småfisk susende og sloss om godsakene. Rubbel og bit fant veien ned i de glupske munnene... Skipperen lo!

Snorklingen krevde litt øvelse, for oss som ikke hadde prøvd det ut før. Men det var en del å se, selv om korallene var litt grå og kjedelige. På neste sted var det enda større mangfold og vi brukte mer tid der. H'en hadde ankret opp for dagen. Skipperen lo.

Vi rakk også innom et par strender, og fikk oss noe å spise. Noen av strendene her er typiske backpacker-strender, med unge folk, som ser seg om før alvoret setter inn.

Vi ser oss om, og nyter noe helt annerledes.

BBQ

Sola er heit her i Østen. Den første hele dagen vår her, klarte vi det utrolige. Solbrent! Dag 2 førte til at vi måtte ta spa'en i egen hånd. Først var det K'en, han nøt det, selv om dama gned noe hardt på de mest solrike plassene. Så var det resten av tenorrekka, som skulle til pers. BBQ gjentok dama, helt til det ikke var tvil om hva som hadde skjedd. Vi kjente det vel før hun startet, at her hadde det vært for lite UV-beskyttelse mot de varme strålene. I dag har det vært soling og bading med t-skjorte på. Festlig...

I dag har spinnesiden besøkt masøsene. De koste seg. Det er deilig å pleie seg selv litt.

Ellers øver vi oss på synkronsvømming. Ikke alle samtidig, selvfølgelig. Det går best med en og en.

Vi fortsetter å nyte livet. Vi tar oss ikke til så mye. Det blir 7eleven når noen behov oppstår, eller kanskje en banansplitt. Middagen har vi hatt på hotellet hver kveld.

Som anbefalt på Nye Vinger, øver H'en seg på ekstravaganse. De andre klager ikke på det.

I morgen setter vi kursen mot Koh Pangan. Det er en litt mindre øy, litt færre turister, men bra hotell. Vi får se hva slags overraskelser vi møter på. Uansett har vi kvalitetstid, og det i store lader. Fantastisk!!!

Perfekt

Å slenge seg ned på solsenga. Strekke seg ut i retning sola. Opp mot 30 grader. Gå i bassenget når det blir for varmt. Gå på stranda når en trenger bevegelse. Ta lunsj når magen rolmer. Snakke om gode ting. Småkrangle om betydningsløse detaljer. Nyte familien. Slik er det å være på Lamai Beach. Alhoa Resort tar godt vare på sine gjester. Smart Reiser har gjort en god jobb med å finne denne plassen. Alltid har vi vært fornøyd med ting de ordner og bestiller for oss. Den reklamen skal de ha.

Men det er et "men" her. Etter alt vi har sett og opplevd de 2 siste ukene, av folk som lever på et eksistensminimum, så er det med en litt slapp smak i munnen vi ligger her og mesker oss. Vi har snakket om store kontraster i Kambodsja. Kontrastene er store her også. Da vi ankom i går, kjørte vi forbi landsbyer, ikke mange hakk bedre enn de vi så i forrige uke. Plutselig svingte vi av og kom til paradisliknende strender og et flott hotellrom å sove på.

Men vi skal ikke underslå, at det er godt å hvile. Det er godt å la tankene seile etter 2 uker i tjeneste. Hele teamet gjorde sitt for at vi skulle Tjene de minst tjente. Hjelpe de med helseproblemer, glede barna, gi noen en god dag. Inspirere søndagsskoleledere, utruste studenter til et godt familieliv og lære noen om hvorfor det er så viktig å vaske hendene. Bli inspirert selv, bli glad, få venner og se alt det gode som skjer.

Lamai er en perfekt plass for refleksjon og konservering av alle gode opplevelser.

PERFEKT!

Refleksjon: Det største

14 dager i et annet land. 14 dager med mye varme, høy luftfuktighet og litervis med svette. 14 dager med fokus på menneskene vi møtte. Slik har det vært.

Ikke i Syden for å sole kroppen, men i Østen for å betjene noen. Slik har vi håpet det kunne være.

Hvis en begynner å grave i hjernebarken etter den største opplevelsen eller det største øyeblikket, så er det en krevende affære. 2 uker er kort tid, det har skjedd utrolig mye på disse dagene.

Hvilke alternativer har vi?
1. Møte med Prey Veng. 3 landsbyer langt utenfor allfarvei, uten kunnskap eller mulighet til å ta vare på sin egen eller barnas helse.
2. På motorsykkelryggen i Prey Veng. Tett innpå natur og omgivelser. Tett innpå hver eneste hump i veien og utrolig mange folk vi møtte langs veien.
3. Det historiske Kambodsja. Toul Sleng, Killing Fields og Bokor. Grusomhetene kommer tett innpå når vi går rundt og observerer, ser på dokumentasjon og minnesmerker.
4. Loved Party. Vi hadde en hel dag sammen med 40 studenter. Vi underviste, lekte og lo sammen med dem. Vi spiste og var på båttur sammen. De viste utrolig stor glede for lite.
5. Det gamle Kambodsja. I Angkor Wat gikk vi mellom templer og ruiner en hel dag. Vi fikk se landets storhetstid og religion.
6. White Doves. Senteret som huser jenter på vei vekk fra prostitusjon rørte oss. Vi møtte jenter som hadde fått ny retning i livet og som nå fikk utvikle sine gaver, slik at de kunne få et nytt liv. Ole Martins hjerte og pågangsmot rørte oss sterkt.
7. Prosjektene i Takeo, VIDP. Her møtte vi landsbyer som ville utvikling og som tok tak selv. Prosjektet bygger på at ingen penger eller materielle ting skal tilføres, bare kunnskap. Slik står de selv for utviklingen, uten å bli avhengige av andre.
8. Reisen til havnebyen. Her fikk vi kultursjokk. Vi møtte en måte å hjelpe andre på, som var ukjent for oss. Det føltes som det ble stor avstand mellom oss og de vi ønsket å tjene. De fikk hjelp, men det ble mye pomp og prakt og få møter med menneskene. Vi fikk se brønnen til K'en, gi undervisning til 600 barn og dele noe med en norsk backpacker.
9. Teamet. Vi var spent. Vi tenkte enhet og jobbet med enhet. Folks gaver kom til sin rett på en helt utrolig måte. Vi utførte de ulike oppgavene og møtte de ulike folkene, slik vi var utrustet. Hver og en betydde en forskjell og vi kunne ikke unnvære en eneste en. På slutten ble vi slitne, men vi rodde det i land.

Så, hva var det største? Det er ikke mulig å trekke fram en ting, foruten at gjennom alt har vi opplevd en utrolig beskyttelse, ledelse og nærvær fra Ham som sendte oss. Uten dette hadde reisen vært umulig, utrygg og ugjort.

Bokor mountain - Dødsfjellet

Lang reise, men ikke helt forgjeves. Vi startet fra Sihanoukville og hadde Phnom Penh som mål, men på veien skulle vi opp til Bokor mountain. I finvær kan du se helt til havet her, nydelig utsikt og nesten norsk sommertemperatur.

Fjellet har fått navnet Dødsfjellet, fordi i Røde Khmer-tiden ble over 100 tusen krigsfanger kjørt opp hit, ført ut på ei fjellhylle og dyttet utfor stupet på flere 100 meter, bakbundet og uten mulighet til å komme seg levende derfra.

Etter middag på stedets kasino, kjørte vi til markedet i Kampot. Det var en opplevelse Mat- og Helsetilsynet skulle fått med seg. Sansene alldeles danset av inntrykk. Vi nøyde oss med å kjøpe pepper og kaffe.

Neste stopp ble Chhuk, et sted vi har vært 2 ganger før. Der fant vi kirken med internatet i 2. etasje. Internatlederen var på plass, et hyggelig gjensyn.

Teamet har nå avsluttet tjenesten. Lagt ansvaret og veksten i hendene på han som ordner slik. Vi er totalt sett veldig fornøyde og trøtte, etter 2 krevende og intense uker.