P.U.S.H

Pastoren vår har kjøpt seg nytt armbånd. På det står det P.U.S.H - Pray Until Something Happens. I de siste dagene har vi måttet leve med disse ordene, fordi det har vært snakk om at hun måtte forlate teamet og reise hjem til England i begravelse.

I går bad vi skikkelig for denne kinkige saken. Normalt sett skulle ikke dette gå i orden, men i dag kom beskjeden. Begravelsen er utsatt, fordi en annen i familien ikke kunne komme hjem før sent i neste uke. Gleden var stor, vi får være fulltallige hele turen.

Da vi senere på dagen kom ut i en landsby i Takeo-provinsen, fulgte opplevelsen oss. Undervisningen gikk bra, mye å ta tak i etterpå og ungdommene fikk igjen god kontakt med ungene. Etterpå skulle vi på et hjemmebesøk. Det skulle vise seg å bli kraftig kost.

En gutt lå lam på en bambusbenk. Der hadde han ligget siden han for 2 måneder siden var utsatt for en trafikkulykke. Broren hadde mistet livet i ulykken. Gutten hadde ingen mor, da moren døde mens han var liten. Nå bodde han sammen med faren og besteforeldrene. Å ligge slik fører bare til at han får tilleggssykdommer - utsiktene er dårlige.

Etter at doktoren hadde sagt sitt og sykepleierne hadde renset sår, hadde vi bare en ting til å gjøre: P.U.S.H. Teamet bad - 2 ganger. Fortsatt er det ikke noe lysning på situasjonen - menneskelig sett. Vi skal tilbake til provinsen i morgen, kanskje kan vi svinge innom igjen?

P.U.S.H