Dagen startet med tidlig frokost og gudstjeneste sammen med mange av studentene fra i går. Det var en stor opplevelse. Tenk at en kan kjenne samhørighet, selv om en ikke forstår et kvidder av språket. Lovsangen kjentes bare som en enhet og dansen de viste var grasiøs og rørende.
Så bar det ut på veien. Vi har bare sett det utroligste. Utallige måter å bo på, fantastiske markeder i enhver landsby og folk med daglige gjøremål. Alt skjer langs veien, eller om mulig, i veibanen.
Vi hadde 3 stopp underveis. Dopause og drikkepåfyll. Edderkoppspising. Lunsjpause på en bryggekant. Alt setter spor i oss, fordi det er så anderledes. Doene er jo et kapittel for seg selv, om en må sitte eller stå. 5 tørk til hver, uansett ærend.
Vi hadde bestemt oss for å prøvesmake edderkopp, siden vi feiget ut sist. Det knaste, men smaken var bedre enn utseendet. Lunsjen, den egentlige, ble fortært på et utrolig sted ved en av avløperne til Tonle Sap-innsjøen. Det ble noe kjent - kylling og fritterte pottitter.
Så kom regnet. Men livet langs veien fortsatte ufortrødent videre. Her er det ingenting som stopper, før gulvplankene flyter opp.
Nå er vi satt på lading. I morgen er det den store tempeldagen. Men, i morgen er i morgen - i dag er i dag.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar