Untouchables

Vår siste dag med tjeneste er over. Det ble en meget spesiell dag. Først reiste vi godt ut av Sihanoukville, før vi svingte av og tok en kjerrevei 8-10 kilometer til. På denne veien var det vått og sleipt etter at regntida har satt inn. Dessuten var det så smalt, at å snu eller møte andre kjøretøy var utenkelig. Det med andre kjøretøy var forresten ikke noe problem.

Vel framme på skolen ble vi forlegne og usikre. Barna stod på geledd med bøyd hode til hele vårt følge hadde passert. Egentlig var det ikke på grunn av oss (heldigvis), men fordi i vårt følge var det høytstående personer. Stemningen var høytidelig, med nasjonalsanger og velkomsttaler. A'mor underviste og Irene fra Varhaug demonstrerte. En gutt kom fram og fikk vasket håret, alle fikk helsepakke og kjeks og brus. Ingenting av dette er hverdagskost der. En brå avskjed og vi ble eskortert videre, tilbake på den samme veien. Englene hadde det travelt med å passe på oss i dag.

På den første skolen var det ca 85 elever, nå ventet 500 på oss. Stor ståhei og vi ble klappet inn som noe mer enn det vi er. Mer nasjonalsang og taler, før det ble undervisning og en noe uoversiktlig pakkeutdeling. Tror ikke alle fikk det de skulle.

Refleksjonen etterpå endte med at kulturforskjeller kan være krevende, men nyttig å få innblikk i. Om vi følte oss noe ukomfortable, så har noen, egentlig ganske mange, fått undervisning, som vi håper de kan benytte seg av framover.