Vi begynner å bli trøtte. Det var tungt å stå opp kl 6 i dag. Frokosten møtte stor grad av motstand på vei ned. I tillegg har K'en slitt med magen de siste dagene. På vei til Takeo var det ganske stille i bussen. Noen halvsov og andre så på livet på utsiden av bussvinduet. Sangen "Fordi du er Gud" gjallet ikke i dag som i går. Opplevelsen med gutten i går satt også i hos noen.
Så satte vi igang 3 timers søndagsskoleundervisning for ledere. Da hadde forvandlingen skjedd. Trøttheten og svimlingen var borte og fokus var på plass. Men det var varmt. Når sola steiker på et hus av bølgeblikk, blir det som en bakerovn inne. Slik var det.
Etter en veldig lokal lunsj, gikk turen til en ny landsby, hvor vi skulle ha helseundervisning i en kirke. Fullt! 30 voksne fylte rommet, sammen med teamet. Utenfor hadde ungene sang og lek. Det var flott stemning på området. Denne gangen var det også en del andre ungdommer som gjerne ville praktisere engelsken sin.
Inne i kirka var det legekonsultasjoner og sykepleie som foregikk. Folk hadde stressymptomer og sår som måtte stelles. En dame ble også bedt for, med godt resultat. P.U.S.H.
Vi har avsluttet dagen på Khmer Surin, med en bedre middag. Det vil si avslutningen hadde vi med teamsamling på rommet. Vi står sammen. Vi er ikke leie av hverandre. Vi har fullført det meste av det planlagte opplegget. Men vi kan bety en forskjell for ennå en. I morgen reiser vi til Sihanoukville med Sivun Pen.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar