White Doves og skittent vann

Vi kunne ikke reise til Siem Reap uten å besøke Ole Martin. Gutten fra Sokndal reiste til Kambodsja for mange år siden. Han har jobbet for Ungdom i Oppdrag i Phnom Penh blant gategutter, og da han flyttet til Siem Reap, var det for å gjøre noe liknende. Men han fikk andre oppgaver av Arbeidsgiveren. Det endte med at han startet et senter for prostituerte, sammen med kona. Det handler igjen om å gi livet og mulighetene tilbake til noen som har blitt frastjålet det.

Arbeidet går ut på å skape selvrespekt og selvtillit, samt å lære jentene et yrke. Det beste er at de lykkes med veldig mange. Mange jenter får et nytt liv.

OM driver også et arbeid i slummen, for barn. Barn trenger trygghet, og det er ikke lett å få når foreldrene er borte på søppelplukking hele dagen. Og i slummen er det ikke trygt å være 5 år, uten foreldrene tilstede. Selvfølgelig driver ikke Ole Martin alt dette arbeidet alene. Han knytter stadig til seg kontakter, og innimellom kommer det team for å hjelpe.

Vi forlot Siem Reap, med den flytende landsbyen som mål. Vi kom aldri så langt, men fikk oss en tur på Tonle Sap-elven, og så mye spennende. Livet ved elva er mangfoldig og her skjer absolutt alt. Det jobbes, bades, lekes og fiskes i elva. Vi stod lett over en bedre middag, da vi så oppvaskvannet. Men vi fikk oss en gåtur gjennom en landsby. Reketørking på bakken, salg av skolebøker og allsidig dagligliv var mye av det vi så. Rykter fortalte at hvis vi kjøpte skolebøker til barna, ble de bare samlet inn og solgt igjen til neste godtroende gruppe, så vi stod over.

En laaaang vei og en omvei etterpå, gjorde at vi kom sent tilbake til vårt kjære Goldiana.