Soendag uten sidestykke

Vi ble hentet klokka 8 paa soendag morgen av 5 mopeder. Vi skulle til kirken. Kirken er et gammelt hus, heter det i Norge. Kirken er et falleferdig hus, heter det i Preh Sdach. Et lite hus ute paa et jorde. Kuene gikk rundt - det saa ut som et sommerfjoes. Inne var det plass til cirka 30 stykker, og de kom.

Gudstjenesten var er flott opplevelse aa faa vaere med paa. De sang og hadde trosbekjennelse og lesning fra Bibelen. Vi deltok med et vitnesbyrd og en hilden fra Norkirken. SHALOM.

Etter gudstjenesten skulle vi igang med trening av soendagsskoleledere. Det var omtrent 20 stykker av dem. Vi snakket, hadde drama sammen med ungene vaare og K-en sa noen gode ord og M-en var sommerfugl. Vi fortalte om viktigheten av aa ha en visjon og noen verdier aa styre etter. Det virket som det vi sa ble godt mottatt.

Det beste med hele dagen var nok tross alt aa faa vaere sammen med dem. De var bare saa flotte og gode. De ble glade da de fikk overta utstyret vi hadde brukt, for penger har de lite aa kjoepe ting for. Den flotte larven vi fikk foer vi reiste, ble populaer hos de fleste, men noen var oppriktig redde for den. Kult :)

Ungene storkoser seg, de leker med andre unger og faar god kontakt med de som er noen aar eldre enn seg. Dessuten: VI ER FRISKE. Det er nesten utrolig etter de forholdene vi har levd i de siste dagene.

Du tror det ikke foer du faar se det

Rett etter ankomsten og en lunsj skulle vaar familie reise rett ut paa landsbygda. Turen skulle ta mellom 2 og 3 timer. Cirka halvveis krysset vi Mekong ved ferjeleiet Neak Loeung. Dette gav en forsmak. Det krydde av folk og vi maatte ta inn speilene paa bilen for aa komme paa plass paa ferja.

Ved ankomst Preh Sdach ble vi innkvartert paa ICC sitt gjestehus, dvs 2.etasje over kontoret deres. Dette var et tradisjonelt kambodsjansk hus med bambusdgulv og kun det aller noedvendigste, dvs senger. Punktum. Ja det var et bord og 3 stoler ogsaa, men det var spartansk.

Vi ble veldig godt mottatt og kjente med en gang at dette var vaare egne, vi var blant venner. Vi skulle gaa en tur til landsbyen. Der floet det av soeppel over alt og vi ble grundig studert av de lokale. De har nok for det meste sett sine egne foer de ogsaa.

Maa bare si at det er kambodsjansk kultur aa la soepplet flyte og det er noe som har opproert oss, og noe vi ikke kan forstaa. Det var som om vi fornemmet at helseundervisning her kunne komme godt med. Men du skulle sett der vi skulle ha den...

Den lange reisen

Saa er vi paa plass i Asia. Avreisen gikk som planlagt, minibussen kom i gaarden og vi bakserte oss inn. 6 kolli med bagasje, i tillegg til haandbagasjen. Innsjekkingen paa Sola gikk bra, tross noen kilo i overvekt. Vi pustet lettet ut og kunne fylle lommene med sjokolade i taxfree-butikken.

Alle flyene har vaert i rute. Vel framme i Singapore maatte vi sjekke byen vi aldri hadde vaert i foer. Vi tok ei stripe i China-town, uten aa finne det store kuppet - dessuten hadde vi ikke plass i koffertene heller, saa den saken var grei. Etterpaa tok vi middagen ved elva, ved Clark Key. Etter anbefaling spiste vi paa IndoChine og det var innertier.

Loerdag skulle vi reise fra flyplassen klokka 8, noe som betydde at vi maatte staa opp foer fuglene. Den forskrudde tida og den tidlige avgangen foerte til at det ble veldig lite soevn denne natta. Og det har forresten gjentatt seg. Da vi gjorde avtale med agenten om naar vi skulle treffes loerdag, leste vi feil paa reisedokumentene, saa det ble vel hektisk og stressa innsjekking. Men all bagasjen og alle ungene kom med :)

Flyet til Kambodsja tok 2 timer og vi var i det lovede landet. Vi startet oppholdet med aa besoeke Elke & Markus. Etter gledelig gjensyn, var vi saa troette at vi sovnet som fluer paa sengene. Men det var veldig gledelig aa se alle igjen, Lysom & Sithuon ogsaa :)

Pakket og klart, eller....

Dette er ønskedrømmen; pakket og klart. Slik er det ikke helt. De fleste tingene er nok funnet fram og lagt i fine stabler. Men noe mangler og derfor har ingenting havnet i kofferter ennå. I løpet av dagen, så må dette skje. Vi skal ikke ha en lang kveld med pakking og veiing til langt på natt.

Innveiingen blir trolig like close som for boksere, som skal i ringen. Vårt problem er, at vi ikke kan svette vekk de siste grammene av bagasjen som er for mye. Svettingen får vi ta underveis :)

I går sendte vi mail til Chhuk med overskriftene på undervisningen om Life Shapes og pedagogikkundervisningen. Dette skal oversettes og deles ut, slik at deltakerne kan notere for seg selv. Det var ihvertfall et pedagogisk grep.

Nå venter vi bare på å komme oss avgårde. Crocksene er klare for å GÅ UT. Vi tar sikte på å oppdatere bloggen underveis, slik at du kan følge oss, hvis du er interessert.

Til deg ønsker vi; GOD SOMMER!

Besøk fra Chhuk, Kambodsja

I dag hadde vi et spennende besøk: Pastoren fra Chhuk. Da han var liten, ble han overlatt til Pol Pots regime og var i barneleir. I løpet av krigen på 70-tallet var han ammunisjonsbærer ved fronten - barnesoldat. Han ble flyktning i Thailand, tigger i Phnom Penh, kristen gjennom engelskstudier og nå, pastor på landsbygda i Kambodsja.

Han er i Norge for å møte andre nøkkelpersoner i Normisjons kontaktnett over hele verden. I dag var vi heldige å få ham på middagsbesøk. Denne mannen er verdt å lytte til. Han forteller om menigheten i Chhuk, om 12 dattermenigheter, et nettverk av menigheter i Kampot-provinsen, og om drømmen om samarbeid tvers over landet.

I dag gikk vi gjennom dagsplanen vår, for våre dager i Chhuk. Det blir blant annet helseundervisning for 100 barn og voksne i en landsby og oppfølging av de lederne vi underviste i 2007. Han mente hygieneundervisning er viktig i forhold til å forebygge sykdommer. Å bli syk i Kambodsja kan være svært vanskelig; en kan ikke gå på skole, en kan ikke jobbe og en må bruke det en eventuelt har på dyre medisiner. Sykdommer, som for oss er enkle å behandle, kan være dødlige der.

Vi kjente oss oppmuntret og ganske forundret da vi hadde tatt avskjed. Tenk; helt fra landsbygda i Kambodsja - til gata vår... og om 14 dager sitter vi i gata hans.

Health care

Med en gang vi lander i Phnom Penh, lørdag 27., setter vi kursen mot Prey Veng, en provins sørøst i Kambodsja. Vi skal krysse Mekongelva og ende i en landsby, som heter Preah Sdach (du kan jo øve på uttalen (: ) Etter å ha undervist menigheten i Preah Sdach i søndagsskolearbeid og overnattet, skal vi på mopedtur. Denne skal ta oss 3 kvarter ut på landet, gjennom Kambodsjas flate rismarker.

Så, i Prey Toap skal vi besøke en skole. Her skal vi undervise i hygiene og ernæring. Vi er fortsatt usikre på hvor nivået ligger med hensyn til kunnskapen deres, men vi tror dette kan være nyttig for dem. Elevene vil også få utdelt tannkrem, tannbørste, såpe og lusekam. Det kan være bra å gjøre undervisningen så praktisk som mulig.

Etter skoledagen skal vi møte voksne i denne landsbyen. De skal også få en dose undervisning i hygiene og ernæring. Når vi skal undervise, skal vi bruke noen laminerte illustrasjonener, for om mulig gjøre undervisningen enda tydeligere.

Vi ønsker å dele av det vi har, men vi ønsker ikke å formidle at de ikke har noe eller ikke gjør noe rett. Vi går for gull, ved å opprette god kontakt og forståelse.

Oppdatering: Pris på drikkevaksine

En dose DUKORAL på 3 milliliter koster 270 kroner. Det skulle bety at en får cirka 333 doser ut av 1 liter. Det vil si en literpris på 90 000 kroner. Jammen godt vi bare skulle vaksinere 1 familie... og at den holder i 2 år...

Ei uke igjen!

Dagene fyker av gårde. I dag er det ei uke til vi sitter på flyet til Tyskland og Singapore. Vi har kjøpt dollar, og før i uka har fruen gjort opptil flere nødvendige innkjøp. I går sendte vi undervisningen til Kambodsja, slik at tolkene kan forberede seg litt til vi kommer. Kronen på verket satte K'en i kveld, da han hoppet på trampolinen og endte på legevakten. Det må skje noe!




Det vi frykter mest nå er vel å bli syke av et eller annet slag. Så derfor blir det nå strengt regime med badeforbud, trampolineforbud og munnbind ved kuling fra nord.



De neste dagene skal brues til å vaske klær og finne fram alt som skal pakkes. Vi kan ha med oss 100 kilo og det kan vi få bruk for.

På bildet vises bunken med undervisninger og opplegg vi har planlagt.

Drikkevaksine

Dukoral heter svineriet. Ungene synes ihvertfall ikke at det smakte godt. Men det skal gjøre godt, så det får være trøsten.

Først en pose NATRIUMHYDROGENKARBONAT, eller bruspulver, i 1,5 desiliter vann. Så ei flaske DUKORAL oppi blandingen. Skulle gjerne visst literprisen på Dukoral, den er ikke snau.

Men nå er den innabords og kroppen begynner å gjøre seg klar på ny bakterieflora og andre spennende inntrykk.

Materiell fra Willow

Den siste tiden har vi hatt kontakt med fru Promiseland i Willow Creek. Hun likte tanken om å ta med visjon og verdier fra Promiseland til Kambodsja så godt, at hun like godt fikk sjefene i Chicago, USA, til å sende over noen bøker. Disse bøkene skal vi ta med til Kambodsja og kanskje kan vi sende noen til vennene våre i Indonesia også? Bøkene heter LEADING KIDS TO JESUS og MAKING YOUR CHILDREN'S MINISTRY THE BEST HOUR OF EVERY KID'S WEEK. Dette er skikkelig godt stoff.

Mens vi var der ute på Kverneland og snakket med fru Promiseland, så dro hun fram opptil flere undervisningspermer, DVDer og mere til. Så nå har vi virkelig noe håndfast å legge fra oss i det varme landet. Vi er SÅ takknemlige til Willow Creek Norge, som har gitt oss alt dette og virkelig ønsker at vi skal lykkes :)

Vi håper også at de som driver med søndagsskolearbeid i Kambodsja skal lykkes med oppdraget sitt, derfor vil vi gi dem innføring i hvorfor det er viktig med verdier i bånn og en visjon å strekke seg etter. Vi vil inspirere dem til å dele de gode nyhetene med neste generasjon, gjennom kreativ, gøy og målrettet undervisning.

Neste utfordring blir å få oversatt materiellet til språket i Kambodsja, khmer. Først da kan dette brukes slik det var tenkt. Men dette er det vel en som har tenkt på...

Kofferten

De er nevnt før, men en god ting kan ikke nevnes for ofte. Medvandrerne våre. I vår kom de innom, slik de gjør fra tid til annen. Som oftes er det planlagt at de skal komme innom. Vi snakker. Vi drikker te og kaffe. Når de går er det som om vi har hatt besøk av engler. De går på siden av oss, oppmuntrer oss, utfordrer oss. Det kjennes unikt - har aldri opplevd å ha slike.

Her i vår kom de som planlagt. Vi så fram til det - hadde noe å ta opp, noe vi måtte få luftet ut. I døra stod de, blide som alltid, men med en overraskelse mellom seg. En stor koffert - til Reisen. Tror vi ble så overrasket at vi ikke engang fikk frem en skikkelig TAKK. Det var akkurat det vi trengte, en skikkelig koffert med god plass.

Det er fantastisk å se noen med Gave som kjærlighetsspråk gi. Det var slik det føltes. Vi ble velidg glade for kofferten, men de fikk også en glede ved å gi den.
Nå står den der - tom og klar.

Innimellom kan vi forretsen føle oss slik i møte med det vi skal ut på - tom og klar. Da er det bare å kjøre på - bli fylt og komme seg avgårde.