Kofferten

De er nevnt før, men en god ting kan ikke nevnes for ofte. Medvandrerne våre. I vår kom de innom, slik de gjør fra tid til annen. Som oftes er det planlagt at de skal komme innom. Vi snakker. Vi drikker te og kaffe. Når de går er det som om vi har hatt besøk av engler. De går på siden av oss, oppmuntrer oss, utfordrer oss. Det kjennes unikt - har aldri opplevd å ha slike.

Her i vår kom de som planlagt. Vi så fram til det - hadde noe å ta opp, noe vi måtte få luftet ut. I døra stod de, blide som alltid, men med en overraskelse mellom seg. En stor koffert - til Reisen. Tror vi ble så overrasket at vi ikke engang fikk frem en skikkelig TAKK. Det var akkurat det vi trengte, en skikkelig koffert med god plass.

Det er fantastisk å se noen med Gave som kjærlighetsspråk gi. Det var slik det føltes. Vi ble velidg glade for kofferten, men de fikk også en glede ved å gi den.
Nå står den der - tom og klar.

Innimellom kan vi forretsen føle oss slik i møte med det vi skal ut på - tom og klar. Da er det bare å kjøre på - bli fylt og komme seg avgårde.