Filleristet

I dag var dagen for den lange utflukten. Vi er for det meste ferdig med tjenesten. Det vært en intens uke. På papiret i kalde Norge ser det romslig ut, men her i varmen blir alt annerledes.

Vi skulle til Siem Reap på adspredelsestur. Før har denne turen tatt ca 6 timer. I dag var det veiarbeid og risting fra Phnom Penh og helt fram. Det var rett og slett forferdelig. Vi brukte over 9 timer...

Tupeen og løstennene hadde forsvunnet, om vi hadde tatt dem med. Har vi fått en skrue løs, er dette grunnen. H'en fikk rett og slett ristet på seg over 37,5 i kroppstemperatur og har kommet seg på lading, før det var tenkt.

Vi hadde en stopp underveis, på en sjarmerende plass, med brygge uti en innsjø. Maten var sånn passe, men det var nødvendig med en stopp.

Hotellet, Goldiana, er søsterhotellet til det vi bruker i Phnom Penh, bare med betydelig bedre standard.

Så, vi er klare for nye opplevelser i morgen.

Thanksgiving

Alle hadde sett fram til det. Båttur på elvene som renner forbi Phnom Penh. Det skulle være en Takk-for-innsatsen. Alle 40 studentene, som bor i de 2 internatene, var invitert. Det var heller ikke mange som manglet, bare noen som skulle ha eksamen dagen etter.

Studentene fikk turen, som en takk for gedigen innsats under forberedelse og gjenomføring av familieleiren og godhetsaksjonen i slummen. Vi er mektig imponert over det de gjorde, for at gjennomføringen ble slik den ble.

Det var en forventningsfull gjeng som møtte opp ved elvebredden. Vi sikkert like mye som dem. Egentlig føltes det ikke som vi og dem heller, det var et stort VI, bare språk og alder skilte litt. 

Studentene hadde laget mat, kylling og ris og deilig tilbehør. Vi smattet i takt. Etterpå var det frukt til dessert, mangosteen og rambutan.

Kambodsjanerne er glade i å bli tatt bilde av, så det er godt vi ikke lenger bare har 24 bilder på rullen. 

Vi nøt utsikten over Phnom Penh, og frydet oss over solnedgangen, som var et mektig syn.

Før vi la til land, tok vi et par leker. Det er alltid kjekt å leke med studentene. Høy stemning og gjensidig takknemlighet.

Enhet på tvers

Opplevelsen av enhet, er noe av det sterkeste med å delta i en menighet.

Sammene med studentene i Light of Life Church fikk vi søndag være med og feire gudstjeneste. I denne menigheten, ledet av L & S er det varmt på flere måter. Det er høy nok temperatur til å kjenne svetten på ryggen eller at det pipler noen perler i panna. Men det andre måten er mye bedre å kjenne. Disse varmhjertede ungdommene tok i mot oss på en måte, som gjorde at vi følte oss hjemme. Det var en inkluderende varme, ikke klam og ubehagelig.

Hele gudstjenesten ble startet med at alle fikk papptallerkner på ørene og 2 sukkerbiter under overleppa. Det løste godt på stemningen. Det er krevende å hilse på folk på denne måten, men det løser godt opp på stemningen. Mange flotte smil å se.

I denne gode settingen fikk vi være gudstjenestedeltakere. Vi fikk leke og le, synge og be. H'en skulle dele noe fra hjertet, ungdommene våre sang og alle fikk være med og be for de som kjente de trengte ny styrke eller en ny kurs for dagene videre.

Etterpå var det lunsj, for hele gjengen. Gudstjenestelokalet ble gjort om til spisesal på et blunk og vi fikk servert 3 retter, blant annet spagetti, og det er ikke hverdagskost i Kambodsja. Desserten var Twist fra Norge. Woops, så var alt borte. Noe i munnen, og resten i lommer og vesker til en senere anledning.

Som avslutning på fellesskapet skulle vi leke i bakgården. Det ble kremsplasj og Splash potato. Begge med mulighet for litt søl, enten krem eller vann. Det var god stemning, godt fellesskap og, ikke minst, opplevelse av enhet.

Håp til utstøtte

Det har tatt litt tid å bearbeide det vi var med på i går. Timene i slummen gav sterke inntrykk til enkle sjeler som oss. 

Tidlig på ettermiddagen møttes vi hos studentene, som skulle lede oss gjennom opplegget. De var allerede ferdig pakket, da vi ankom. 2 tonn ris, sammen med alt vi hadde pakket dagen i forveien, lå på en lastebil. Studentene selv var klare med mopedene sine, hvis de da ikke satt på toppen av lastebilen.

I det vi kjørte inn på området slummen var en del av, kom flere barn løpende mot oss, mens andre stod beskjedent på avstand. Noen var veldig kontaktsøkende. Vi hadde bedt om å få vise Guds kjærlighet til de vi møtte, og det håper vi de opplevde.

Alle de som skulle få pakke med mat eller skolesekk fikk et nummer påskrevet håndbaken. Dette var de som av ukjent grunn for oss, var kvalifisert til å få en hilsen. 

Først var alle samlet på en murplatting. 200 barn og 200 voksne, for det meste mødre. Samlingen inneholdt en presentasjon av oss nordmenn, sanger, et dramastykke (kalt Everything), framført av nordmenn og kambodsjanere sammen, en presentason av evangeliet, der vår venn Dara brukte Evangekuben som hjelpemiddel og undervisning om hvordan vi kan ta vare på tennene våre. En innholdsrik samling, men folk var veldig med og responderte på det de hørte og så.

Etterpå delte voksne og barn seg. De voksne fikk sin pakke med matvarer og et fleeceteppe. Barna fikk sin sekk med tannkrem og tannbørste, skrivebøker, fargeleggingsbibel, blyanter og en kosebamse. 

Så var det tid for lek og moro. Studentene og våre ungdommer blåste såpebobler, laget figurballonger og sang og danset. Det var en kvalitetsstund.

Vi avsluttet besøket med en runde i boligdelen av slumområdet. Det var ikke behagelig å gå rundt å se på og bli sett på. Å se andres elendighet gjør noe med oss. Hva gjør det med dem, at vi går rundt og kikker? Vi stoppet hos en enslig mor, som var alvorlig syk, med et stort hull i hjertet. Hennes tre små døtre står rundt henne. Pastoren som fulgte oss rundt fortalte om hennes situasjon, og vi fikk be for henne.

Vi har tenkt mye på denne opplevelsen i slummen og snakket innad i teamet, hvordan denne dagen egentlig var. Det er ikke et entydig svar, men det som er viktig, er at folk blir ansvarliggjort til å ta nye steg i livet sitt, som gjør at de ikke blir værende i den håpløse situasjonen. De skal bli oppmuntret til selvstendighet og få starthjelp til utvikling.

Det var en spesiell dag, som gjør at vi går forandret videre.

Arbeidsfellesskap

Da vi ankom internatet, var de allerede godt i gang. Rommet, som brukes som mopedgarasje, oppholdsrom og kirke, var nå gjort om til pakkelokale. Langs veggene lå sekker med ris, hauger med salt og sukker (i kilospakninger), og utover gulvet fløt det med skolesekker, bøker og fargeblyanter, for ikke og forglemme, tannbørster og tannkremtuber.

Studentene hadde altså begynt å pakke, så vi kastet oss rundt og ble en del av arbeidsfellesskapet. Først ble skolsekken åpnet, et knippe fargeblyanter, gitt av gode folk i Norge, lagt i sekken. Deretter en fargeleggingsbibel og to skrivebøker. Etter dette var det tid for tannkremtuben og tannbørsten. Helt til slutt, en liten kosebamse, gitt av Kongparken på Ålgård. En nyttig og koselig liten hilsen.

Da de 200 skolesekkene var pakket i store striesekker, ble det gjort klart for å legge salt, sukker og ris i en større pose, sammen med en krama, som er nasonalplagget i Kambodsja. Kramaen brukes til alt fra hodeplagg til lendeklede, men også halstørkle og håndkle.

Sammen med disse tingene, skal de 200 forhåndsutvalgte familiene få et sengeteppe, til beskyttelse på kalde og våte netter.

Vi håper tingene skal komme til nytte, at det ikke er med og skaper unødvendig avhengighet, men at de kan være en hjelp for mennesker, som har det vanskelig. Vi ønsker, at vårt besøk i slummen, kan gi noen enkeltmennesker opplevelse av å bli sett, bekreftet og vist omtanke. De bli stort sett oversett, dårlig behandlet og utnyttet ellers.

Små ting gjort i kjærlighet, kan utrette mye. Det håper vi på, når vi går i slummen.

Fotoshoot

Vi går fra det ene til det andre kan en si. I dag har vi vært på fotoshoot, hos et eller annet Kodak-byrå. Etter å ha sett noen andre ta bilder i khmer-style, har vi også hatt en tanke om det. Men for et stell! 

Det var sikkert 10 - 12 stykker som jobbet i sjappa. De tre damene som var med, ble plassert i hver sin stol for sminking. Det var pudder, løsvipper og full frisørbehandling i over en time. Mennene fikk en stol og ble mer og mer skeptiske tilskuere etter hvert som minuttene gikk.

G'en fikk ikke rett farge på jakka, for de hadde ikke rett størrelse. Men det fikser photoshop. Vi fant vel også ut at det var derfor vi ikke trengte så mye stæsjing som damene. Photoshop er tingen. 

Damene fikk tiara og smykker og flotte greier. Mennene fikk påtredd en duk, som skulle fungere som bukse. Litt uflaks at første forsøk ble annulert, fordi lærlingen hadde lagt duken på vrangen. Slik skjer...

Bildene ble tatt med nøyaktig beinstilling og rett knekk i nakken. Resultatet blir kanskje spennende å se... Det hentes i morgen. 

Nå, flere timer etter opplevelsen er over, sitter fortsatt sminkerester kledelig fast, selv etter iherdige forsøk på å fjerne dem.

Men, hva gjør vel det. Vi har tatt bilder i khmer-style.

Durian party

I Kambodsja er durian en favoritt. Vi nordmenn kan ikke utstå den. Den lukter så kvalmende, at ingen av oss kunne tenke å ta den inn i huset vårt. 

Det er rett og slett snakk om en stor frukt. Den er grønnlig i fargen på utsiden og lys gul i kjøttet innenfor. En gang kjøpte vi en, for å ha prøvd, sammen med våre venner L & S. Det var ikke mulig å få gjort mer enn å smake, så vi sendte den med dem hjen. Da hadde de fest sammen med naboene, med durian.

I år var det tid for ny test. Igjen måtte vi erkjenne, at smaksløkene våre ikke hadde forandret seg nevneverdig. Denne gangen var det noen av studentene som ble ved brorparten.

Tydeligvis er det ikke bare nordmenn som ikke kan utstå lukten av durian. På offentlige kommunikasjonsmidler i Asia er det ikke lov å ta med durian inn. Det er satt opp bilder av durian, som forbudsskilt.

Men i Kambodsja liker de durian så godt, at de til og med har laget et eget monument over herligheten, i Kampot-provinsen.

Family Camp Third and Last Day

En familileir over tre dager og to netter går fort, men med den varmen vi har og den ukjente kulturen - kanskje det var nok? Men vi har hatt det kjempebra og totalt sett har leiren gått i pluss. 

I dag startet vi med delt undervisning for store og små. De store fikk høre om barns behov og at familier kan gjøre lurt i å lage seg en visjon. Det siste fikk de praktisert umiddelbart, det første håper vi kan praktiseres i hjemmene.

Vi gikk direkte over til avslutningssamlingen, der barna viste litt av det de hadde gjort disse dagene. Det var tid for å takke alle bidragsyterne for vel utført tjeneste og alle for at de kom. På vei ut ble alle familiene invitert til å gå gjennom en velsignelsestunnel. 

Vi har fått inn mange evalueringsskjemaer. Problemet er bare at vi ikke kan lese dem... Vi har bedt om ærlige tilbakemeldinger, og ut fra avkryssingen å dømme, har de vært det. Heldigvis! Det er mange kryss på :), men det var også mye mellom 2 og 5. Det blir spennende å se, når vi skal gå nøyere gjennom dem.

Vi har fått spørsmålet: Kommer dere igjen neste år? Den som lever får se...

Teambuilding (teambilde)

I dag har vi tatt det første bildet av hele reamet vårt; Team Kambodsja 2014. Slik ser vi ut:

Alle legger ned en imponerende innsats, Y'en og ungdommene for de minste, alle for familieaktiviteter og familiesamlinger og Vaglene i undervisning for de voksne.

Det er tydelig at forarbeidet har vært godt, men i Kambodsja må ting fort endres, defor er det også godt å ha med folk som er fleksible. 

Family Camp Day Two

For en dag! Etter en litt tung førstedag, undervisningsmessig, løsnet det i dag. Mange gode eksempler fra hverdagslivet, gjorde det enkelt å følge og enkelt å relatere til i egne liv. I undervisningen er det bygget hus, med grunnmur, 4 pillarer og tak. Vi har lært å prioritere og tilgi, dessuten fornyet ekteskapet. 

Det var mange sterke ting som kom fram i kveld. Mange fikk ta opp vanskelige ting, tilgi, rense opp og gå videre. 

Vi stod på en stasjon der folk kunne komme og fornye ekteskapsløftet sitt. De leste et løfte for hverandre, før de ble påminnet bildet med de tre trådene, som sammen er sterke - Gud, kone og mann. Et av parene som kom fram kunne ikke lese, slik at vi måtte lese løftet for dem. De bekreftet med munnen, at dette var viktig og riktig for dem. Så kom det fram at paret hadde en familiehemlighet - de hadde aldri giftet seg. Så fikk vi bære dem fram for Far, forene dem, slik at de fra denne dagen er en fullverdig ektepar, en forent familie. 

Tidligere på dagen samlet vi familiene til 50-leken i møtesalen. Da var det høy stemning, gitt. De hjemmelagde terningene fungerte som de skulle, og folk sprang vilt, for å finne rett oppgavelapp. Gleden var stor hos vinnerlaget, som skulle dele en Twist-pose. Premie er viktig for vinnere.

Stemningen i teamet er god. I dag har det vært ekstremt høy luftfuktighet, uten noe særlig regn, og det er ganske krevende for oss "tørre".

Da er det tid for kvelds: knekkebrød og nugatti.