tirsdag 20. november 2012

Sterke møter


Ønsket mitt for denne India-turen, var at vi som kom fra Norge, skulle sette igjen noen gode fotspor rundt om på de plassene vi besøkte i India.



Når jeg nå har kommet hjem, og tenker tilbake på turen i sin helhet, er det to plasser jeg virkelig håper det vil spire fram nytt liv i fotsporene våre.

Møtet med HC-damene i Himalaya var et slikt sterkt møte. Disse damene satte "fotspor" i mitt hjerte. Ønsker alt det beste for disse damene, som har en del utfordringer i livene sine, men som har fått nye muligheter på "kort- og smykkebedriften". Det er ikke bare en arbeidsplass, men en utvidet familie, som tar vare på hverandre!


Tenker at dette møtet mellom damene i India og damene fra Norge har berørt gjensidig. Gode dager sammen, og mange felles opplevelser, har knyttet vennskap mellom oss.


Også hos barna og deres familier i slummen i Delhi, håper jeg det har blitt satt igjen gode fotspor den korte tiden vi var der. Det er godt det finnes mennesker som velger å betjene barna på daghjemmet og førskolen, daglig, og ser familiene deres i slummen. Bøyer meg i støvet for den innsatsen de gjør her!




mandag 19. november 2012

Vår siste dag i India

I dag fikk vi "sove ut", hadde ikke samling før 09.30.... Etter samlingen, ble vi sluppet løs på byen. Noen startet med å hente brillene, som var bestilt på begynnelsen av turen.
Det var effektiv handling fram til lunsj,13.30. Da møttes alle på en kul restaurant som heter Suravie. God buffe og god stemning! Noen hadde fått nok av shopping, og ruslet tilbake til hotellet, mens andre måtte sikre seg litt til....

Før vår siste samling kl 18, skulle alt være pakket og veid.... Dette er en kunst! Litt omplasseringer ble det nok for de fleste, for at ikke vekten skulle overstige 23 kilo i kofferten og 12 kilo i håndbagasjen.

På vår siste samling, delte vi hva India-oppholdet hadde gjort med oss, og hva som hadde gjort mest inntrykk.
Ble to timer med sterke vitnesbyrd om hjerter som var blitt berørt og om fotsporene som vi håper står igjen etter oss.

Noen ekstra gaver ble gitt til våre fantastiske guider gjennom to uker: Lone og Ingrid! For en fantastisk jobb de har gjort, både med planleggingen og stødig ledelse gjennom travle dager i India!

Middag på hotellet før vi tok avskjed med Lone, Ingrid, Jenny og Stefanie. De skulle ta nattoget hjemover, mens vi satte oss i bussen, på vei til flyplassen.

Vi slepte med oss tung bagasje til innsjekkingen, og var glade og lettet da alle fikk sendt all bagasjen av gårde, uten å måtte betale for overvekt!

Flyturen til Amsterdam var i rute både ved avgang og landing. Godt for oss som kun hadde tiden og veien gjennom flyplassen, før flyet til Stavanger skulle ta av. Vi fikk tid til en kjapp avskjed med sørlandsgjengen, før vi satte kursen mot gaten.

Må si at det var deilig å komme hjem! Har mange inntrykk som må fordøyes framover. Det er godt jeg har masse bilder til å hjelpe med denne bearbeidingsprosessen.





søndag 18. november 2012

På jobb på daghjemmet og i slummen

Det var en spent gruppe som reiste fra hotellet i dag tidlig. Vi var delt inn i tre grupper. En gruppe skulle besøke en førskole, neste gruppe skulle være på daghjemmet og siste gruppen skulle jobbe i slummen. Alle gruppene avsluttet arbeidsdagen med en tur ut i slummen.

Treasure House (daghjemmet), lå i en sidegate, og øverst i en 4 etasjers bygning. Det luktet nymalt da vi kom. De hadde malt både ute og inne, og i tillegg lagt belegg på betonggulvet. Flotte friske farger! En stor plakat med "Welcome to Norway aunties," ønsket oss velkommen! Det er penger, gitt fra Norge, som har gitt dem mulighet til denne oppussingen.

Vi fikk litt informasjon om barna og dagsrytmen på dagsenteret, mens barna strømmet inn på senteret. Barna var ganske urolige, skitne og hadde på seg fillete klær. Våre oppgaver i dag var å hjelpe dem med å dusje, kle på dem reine fine klær, smøre dem med lotion, stelle håret og gi dem mye kjærlighet. De ble veldig forandret etter en dusjen og med nye klær! De forandret seg fra en "grå masse" til å skinne som prinser og prinsesser for noen timer.
De fikk etterhvert et brødmåltid og te, og deretter litt enkel undervisning. Sanger og leker var også på programmet. Såpeboblene vi hadde med, var topp, men det ble et salig kaos av armer og bein i hele rommet!

Linda, fra Kristiansand, jobber her for en periode på 6 uker. Hun har vært her i India i 10 dager, da vi møtte henne. Hun ble veldig begeistret da det viste seg at hun kjente både Unni, Kristin og Ann Elisabeth, som kom ruslende inn på Treasure House...

Jeg ble med Linda ut til noen apotek, for å handle inn sårutstyr. Mange av barna har stygge sår etter f.eks hundebitt eller påkjørsel av motorsykler... Vi stelte sår fram til lunsj, og da tok vi med oss alle barna til McDonald's. Happy Meal fikk plutselig en annen betydning!

Da ungene gikk tilbake til Treasure House, gikk noen av oss ut i slummen. De kaller stedet for "fly-over". Folk bor her under en veibro, og mellom jernbaneskinnene. Vi måtte krysse jernbanen for å komme til de vi skulle møte. Her gjelder det å se seg godt for! Toget kommer ganske så fort, og bråker noe veldig. Både godstog og persontog suser ofte forbi! Forstår ikke at folk kan bo her! Det hender at noen blir drept av toget, og det er ikke rart, når barna suser rundt i dette området på egenhånd.

Hjemmet til de som bor her, er et "gulv" som er bonet med kumøkk, skillevegger av plast og et lite ildsted foran soveplassen. Det er enormt med fluer og søppel, det lukter vondt og toalettene er nok både her og der....

Vi satte oss ned med en gruppe damer, de fortalte at de hadde forlatt landsbygda fordi de ikke hadde mat der. Her i byen hadde de i hvertfall muligheten til å tigge! Vi møtte "førskole-gruppen" her i slummen. De hadde pakket med seg matpakker som de delte ut, spesielt til mødre med barn.

Mens vi var var her, kom daghjembarna tilbake til slummen, med sine egne fillete klær.
Hvis de blir sendt hjem i de nye klærne, selger foreldrene klærne, og tar på ungene de gamle igjen. Pengene blir ofte brukt til alkohol. Skal barna tjene penger på tigging, kan de ikke se reine og velstelte ut.... Det var veldig sterkt å følge disse barna gjennom denne dagen! Når vi reiser fra slummen, går barna på "jobb" for å tigge til livets opphold.... Det er ikke lett å ta dette inn over seg, det var en stille og beveget gjeng som gikk til bussen igjen! Livet er ganske urettferdig!

Vi hadde en liten avslutning på Treasure House, før vi reiste videre for å handle.... Kan kontrastene bli større? Det var godt å samles i kveld på hotellet, for å bearbeide denne dagen sammen!