Oppladning

Sola steiker. Skyggene er korte her rett på nordsiden av ekvator. Team Kambodsja 2015 skal snart ut på sitt hovedoppdrag. Da er det nødvendig med god oppladning. 

Å nyte sola kan være godt det, men det er som om krefter og kreativitet suges ut av en, derfor kan oppladning og avkobling være mer enn solslikking en sommerdag. Teammedlemmene valgte ulikt denne dagen. Igjen var det noen som valgte markeder og shopping. Andre ville gjerne besøke Kongepalasset, hadde det bare ikke vært stengt på grunn av et fullmånearrangement. 

Det ble Nasjonalmuseet i stedet. Utstillingen bestod for det meste av buddhafigurer og gamle hinduistiske gudeskulpturer - noen mange hundre år gamle, andre av nyere dato. I hagen på utsiden var det frodig og grønt, med prydbusken Tempeltre, som hovedattraksjon. 

Det gjorde seg med en forfriskning på Daughters etterpå. De formidler er praktisk og tidløst budskap:

På vei hjem kjørte vi gjennom et heller sjabert boligområde. Vi mennesker må finne oss i mange slags omstendigheter, når vi ikke har mulighet til å endre de som blir gitt oss.

På kvelden fikk Team Dysthe møte sine gode venner LSSSS til en bedre middag på Anise. Her ble vi møtt av en spillemann, som spilte tradisjonell kambodsjansk musikk. Facsinerende. Så ble det isdessert i sofaen på Blue Pumpkin. Det er godt å pleie vennskap og det er godt å lade opp til det store, som starter med busstur og forberedelser i morgen.

Markedsdag

Phnom Penh er fortsatt en by for markeder, selv om det stadig popper opp kjøpesentre rundt omkring i byen.

I dag var det fri på formiddagen igjen. Det gjorde godt, etter en lang dag i går. Noen av oss benyttet den til å besøke noen markeder, for å gjøre noen knallkjøp. Vi har før vært på Det russiske markedet, så i dag var det tid for Sentralmarkedet og et veldig lokalt marked. 

Det er et facsinerende skue å besøke et marked i Phnom Penh. Og luktene er minst like mangeartede. Side om side selges rått kjøtt, som henger i solsteiken, og klær og husholdningsartikler. Det er en salig blanding. Det er også interessant å se at midt mellom biffer og pølser og skinkesteiker, der sitter selgerkona med beina i kryss på bordet. Her skulle Mattilsynet vært. 

Det bugner ellers av merkevarer til utrolige priser, men pass på; noen ganger overstiger markedsprisen norske prisen med en haug. Da er det til å prute. Det er en lek disse folkene elsker å bedrive. Før du vet ordet av det, har prisen sunket med 50%. Er du god, tålmodig og utholdende, kan du få den flotteste tingen til langt under minstepris - tror du.

Uansett er det en opplevelse å ta med seg hjem i sekken, særlig hvis du fikk sekken billig.

Relasjonsbygging

Søndag, noen har vært her en uke allerede, andre har bare noen korte dager bak seg i Phnom Penh. Denne dagen skulle brukes til takk og relasjonsbygging.

Søndag er gudstjenestedag, også i Kambodsja. Det uvanlige for oss var tidspunktet. Her må vi være klare til klokka 9 om morgenen. Noen har bare så vidt hørt om dette tidspunktet :) I Light of Life Church var de allerede i gang med søndagsskole for ungdommene, da vi ankom litt over halv 9.

Å feire gudstjeneste i denne menigheten er veldig spesielt for oss. Den består av ungdommer, har unge ledere og drives for å disippelgjøre nye unge, som fra før ikke har noe erfaring med å lede. Predikanten for dagen var klar - og tydelig. Det var grunnleggende kristendomsundervisning, om et liv i tilgivelse. Hvem trenger ikke det?

Etter gudstjenesten delte vi et måltid, og det er mer enn å spise. Det er å snakke, bli kjent og utveksle livserfaringer. Vi gledet oss over hverandres selskap og nøt internatmaten, med mye ris, sterke sauser og litt kjøtt.

Så kom bussen... Den skulle ta oss til Oudong, en gammel kongeby, fra tiden etter Angkor Wats fall på 1400-tallet. Vi skulle ha en fellesskapstur, som et ledd i relasjonsbygging, før familieleiren neste uke og som en takk for all god hjelp i alle tingene vi gjør på denne teamturen. 

Her i Ouong var det plenty med templer og stupaer, masse gullmaling og altere. Sammen med studentene besøkte vi et "sjvært" tempel bygget av en munk, som omkom i en skyteepisode for 13 år siden. Nå ligger han til utstilling i et hus på siden av tempelet, riktignok tildekket av folie. Vi gikk videre, opp på en høyde, 491 trappetrinn til flere templer. Her pågikk ofringer, spådom og tilbedelse av Buddha - vi forholdt oss rolige og vandret videre.

De fleste av studentene hadde aldri vært på denne plassen, som egentlig er viktig i deres kultur. Det er ikke vanlig i Kambodsja å reise rundt i eget land, og i hvertfall ikke for å klarte i fjell (som de kalte trappegåingen vi gjorde).

Underveis fikk vi snakket med mange av de 35 studentene, blitt litt kjent, bygget relasjoner og knyttet bånd. Det var det som var målet for denne dagen.

Helt rått

I dag har vi deltatt på Godhetsaksjon i et slumområde. Det holdt på å bli vått, men ble helt rått.

Noen av oss var nervøse, noen gledet seg og alle var forventningsfulle. Vi skulle møte 500 mennesker, som alle bor i en slum, de kommer fra 3 ulike områder.

Det bygget opp til regnvær. Langs veien så vi parasoller bli tatt inn, vinden tok skikkelig tak og noen dråper laget flekker på t-skjortene. Ei skikkelig regnbyge kunne ødelegge hele opplegget. Kambodsjanere liker ikke å være ute i regnvær. Det er ikke behagelig å sitte på rått underlag. Vi måtte be om godt og tjenlig vær.

Regndråpene kom og gikk. Betongplattingen, unger og voksne skulle sitte på, ble ikke skikkelig våt, bare dråper. 250 barn og 250 voksne fikk stempel på hånda i det de leverte inn billetten de hadde fått på forhånd - de mest trengende. Det var så mange at vi måtte ha delt samling, en for voksne og en for barn.

Møtene inneholdt sang og drama fra norske og kambodsjanske ungdommer, en undervisning om Guds kjærlighet og sangleker for barna. Til sist var det tid for utdeling av pose med matvarer til voksne, mens barna fikk en pose med en skoleuniform, og t-skjorte og kosebamse fra Kongeparken.

Det utspant seg noen magiske øyeblikk i forbindelse med denne utdelingen. Noen blikk kan ikke beskrives med ord, noen følelser kan ikke beskrives med bilder. Ubeskrivelig.

Vi hadde tatt med oss en gave til menigheten i slummen også - 2 vaskemaskiner. Disse skal gi 2 damer inntektsgivende arbeid i tiden framover. Før kunne disse to vaske og klargjøre 10 kilo klær om dagen. Fra nå av tar det 2 timer å vaske 10-12 kilo klær, som kan henges til tørk og strykes, før kundene kan få dem i retur. Dette håper vi skal være en gave som kan glede lenge.

Etter at vi fikk revet oss vekk fra mylderet, gikk vi en runde i slummen sammen med pastor Sokha og kona. De fortalte om arbeidet sitt, om relasjonene de brukte tid på blant de fattigste og at håpet på tydelig veivisning for framtiden.

Dagen i slummen ble en rå dag, som berørte oss. 

NB! Alt som ble gitt bort denne dagen, kom fra det som ble samlet inn på Hjertefesten i april, Lovsangskonserten i pinsen, i tillegg til gavene fra Kongeparken på Ålgård. En hjertelig takk til alle som har bidratt. Dere har i dag betydd en forskjell i 500 mennesker sitt liv.