Søndag er gudstjenestedag, også i Kambodsja. Det uvanlige for oss var tidspunktet. Her må vi være klare til klokka 9 om morgenen. Noen har bare så vidt hørt om dette tidspunktet :) I Light of Life Church var de allerede i gang med søndagsskole for ungdommene, da vi ankom litt over halv 9.
Å feire gudstjeneste i denne menigheten er veldig spesielt for oss. Den består av ungdommer, har unge ledere og drives for å disippelgjøre nye unge, som fra før ikke har noe erfaring med å lede. Predikanten for dagen var klar - og tydelig. Det var grunnleggende kristendomsundervisning, om et liv i tilgivelse. Hvem trenger ikke det?
Etter gudstjenesten delte vi et måltid, og det er mer enn å spise. Det er å snakke, bli kjent og utveksle livserfaringer. Vi gledet oss over hverandres selskap og nøt internatmaten, med mye ris, sterke sauser og litt kjøtt.
Så kom bussen... Den skulle ta oss til Oudong, en gammel kongeby, fra tiden etter Angkor Wats fall på 1400-tallet. Vi skulle ha en fellesskapstur, som et ledd i relasjonsbygging, før familieleiren neste uke og som en takk for all god hjelp i alle tingene vi gjør på denne teamturen.
Her i Ouong var det plenty med templer og stupaer, masse gullmaling og altere. Sammen med studentene besøkte vi et "sjvært" tempel bygget av en munk, som omkom i en skyteepisode for 13 år siden. Nå ligger han til utstilling i et hus på siden av tempelet, riktignok tildekket av folie. Vi gikk videre, opp på en høyde, 491 trappetrinn til flere templer. Her pågikk ofringer, spådom og tilbedelse av Buddha - vi forholdt oss rolige og vandret videre.
De fleste av studentene hadde aldri vært på denne plassen, som egentlig er viktig i deres kultur. Det er ikke vanlig i Kambodsja å reise rundt i eget land, og i hvertfall ikke for å klarte i fjell (som de kalte trappegåingen vi gjorde).
Underveis fikk vi snakket med mange av de 35 studentene, blitt litt kjent, bygget relasjoner og knyttet bånd. Det var det som var målet for denne dagen.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar