Ventetid

Venting er tøffe greier. Bare spør et barn som venter på at pakkene kan åpnes på julaften. Venting kan også være forberedelser, klargjøring, utrustning og skjerping til det som kommer.

Vi har sagt til de som bestemmer, at 15.februar, da er det slutt på venting. Da må vi vite. For hvis de sier "ja", da kan vi gå inn i nye forberedelser, ny venting.

Akkurat nå venter vi på et "ja" til å reise til Kambodsja igjen, til sommeren. Det kom en forespørsel, ikke fra vårt eget hjerte eller sinn, ikke fra menigheten, men fra en pastor "der ute". Han ville spre visjonen om barns viktighet videre. Han ville utruste flere søndagsskoleledere, i andre deler av landet. Og han ville at vi skulle gjøre det.

Men, det er ikke vi som sitter på bestemmelsen, strategien eller myntene.

Den siste uka har vært som en berg-og-dalbane i venting. "Ja, det kan bli." "Nei, de gir nok ikke grønt lys." Mange bønner har tatt veien til Han som hører på slikt. Vi har kjent gode bekreftelser og fått "ord" som styrker vår tro. Det har vært skikkelige oppturer og gode forventninger. Men vi har også kjent på skepsis og uvilje. Er dette rett å gjøre nå?

Akkurat nå er det uvisst hva som skjer, egentlig helt i det blå. Men vi venter. Jo, vi har forventning om noe godt, et positivt svar, et svar med røtter oppover.

Sitater som utfordrer

Utfordring er et ord vi kan like, men også et ord som setter mange tanker i sving. Turene vi har gjort har vi sett på som utfordringer. Men de har også utfordret oss på forskjellige plan. Tankemessig, følelsesmessig, trosmessig, økonomisk og praktisk.

For noen dager siden kom en ny utfordring til oss. Vi vet ennå ikke hvor det ender, men det har laget nye bølger, nye tanker og nye bønner. På veien til svaret på denne utfordringer er det naturlig å svinge innom Godboka, for finne svar. Her er noen av versene vi har stoppet opp ved:

Vær da sterk min sønn, ved nåden i Kristus Jesus. Det du har hørt av meg i mange vitners nærvær, skal du overgi til pålitelige mennesker som er i stand til å undervise andre. Fra 2.Timoteus 2.1-2.

Eller hva med denne?

Hebreerne 13.5-6: Vær ikke glad i penger, men vær tilfreds med det dere har. For Gud har sagt: Jeg slipper deg ikke og svikter deg ikke. Derfor kan vi tillitsfullt si: Herren er min hjelper, jeg frykter ikke. Hva kan da et menneske gjøre meg?

I mitt testamente fra konfirmasjonstiden i 1984 stod dette, og det kom som et skudd igjen:

Søk først Guds rike og hans rettferdighet, så skal dere få alt det andre i tillegg. Matteus 6.33.

Det er svar underveis. Engler kommer med bud. Vi skjelver av spenning, glede og ærefrykt for det som ligger rundt neste sving.