fredag 31. juli 2009

Refleksjon: Å komme til en annen verden

Det er godt over en uke siden vi kom hjem fra Kambodsja og Vietnam. Vi har brukt tiden til å komme oss igjen fysisk, men også hatt god tid til å tenke over det vi har vært med på.



Turen sett under ett har gitt oss minner for livet, men det er ett sted som har gjort eksta inntrykk på oss: Prey Veng. Dette er en av Kambodsjas fattigste provinser, med lite materiell velstand, men med folk som stråler av varme.




Å komme til denne delen av verden fikk oss til å tenke; hvilket lykkelodd har vi egentlig trukket, som kan velte oss i ting, men har mistet mye av den mellommenneskelige varmen vi er skapt for? Å gå gjennom landsbyen Preh Sdach den første kvelden vi var der, føltes som å ha blitt sluppet av i en annen verden. Å delta på gudstjeneste i kirka i landsbyen, det omtalte sommerfjøset, var en fantastisk opplevelse av gjenkjennelse, fellesskap og Gudsnærvær. Å spise på restaurant i denne landsbyen var en blanding av frykt for å bli syk, men også fascinasjon over kulturforskjell og restaurantvaner.




Vi har møtt mennesker som ikke har magne ting, men vi har møtt mennesker som har et smil, en imøtkommenhet, et håndtrykk, en hjertelighet og åpenhet som har overskygget det materielt fattige. Folket i Kambodjsa er rike, for de har seg selv å by på.




Hvis det er èn ting som skal huskes fra sommeren 2009, så er det dette: Den er rik, som byr på seg selv.

lørdag 25. juli 2009

Siste etappe

Vi har satt beina på norsk jord igjen, og det kjennes godt. Avslutningen på reisen ble annerledes enn planlagt, men vi kom oss hele hjem.

Tirsdag, dagen før hjemreise, ble brukt til å lade opp til den lange hjemreisen. Fru A måtte innom International SOS 2 ganger for å få intravenøs antibiotika. A'en fikk også mer medisiner - feberen hang ved.

Hjemreisedagen starten også med en siste tur innom Interational SOS, klokka halv 6. Hun hadde fått kjøpt seg krykker, maken til de som du fikk kjøpt på Jesu tid, og hoppet rolig rundt. Flyet til Bangkok gikk som det skulle og vi kunne si farvel til Vietnam og Hanoi, byen vi vil huske mest for sin tuting og pruting.

I Bangkok skulle vi vente i 12 timer før flyet gikk, så den bestilte guidingen i byen var kjærkommen. Det var nye kongehus og templer, men også et akvarium og et kjøpesenter, som var bra for ungene.

Selve flyturen skulle vise seg å bli en påkjenning. Flyet var stappfullt, så Fru A måtte sitte med sin hovne fot over H'ens fang på hele turen. Det ble ikke mye søvn.

Febernedsettende i rett tid gjorde også at vi kom oss gjennom alle varmesøkende kamera og slik kom oss helt hjem. Det hadde vært ille å bli stoppet, fordi gradene var høye.

Da vi kom oss innenfor døra hjemme var vi bare lykkelige over at ferien var over.

Dagene, ukene og månedene framover skal vi bruke til å reflektere over det vi har opplevd, alt vi har sett, folkene vi har møtt, bildene vi har tatt. Det heter; det hjertet er fullt av taler munnen. Hvis du kommer i nærheten av oss, så vær forberedt på at det kan komme en digresjon om noe som har fått plass i hjertet vårt.

tirsdag 21. juli 2009

Tur til Halong Bay



Det startet med usikkerhet rundt avreisen. A-ene vaare skulle ligge feberhete igjen paa hotellet, mens resten av reisefoelget skulle ta den tre timer lange turen til Halong Bay, for aa vaere ombord paa en baat i fire timer. Dessuten; regnet hoeljet ned.




Motivasjonen var laber, men dette var noe vi hadde bestilt og hadde sett fram til, dessuten var det ikke noen loesning aa bruke dagen paa hoterommet heller. De syke burde faa fred.





Foerst da vi gikk av bussen sluttet det aa regne. Sola oensket aa trenge gjennom. Med lettere humoer gikk vi ombord paa junkeren; nummer 34. Baaten hadde 7 lugarer og var en triktig flott baat. Ombord var vi kun sammen med mannskapet, 2 guider og 1 engelsk ektepar fra London.





Aa komme til Halong Bay var en nytelse for oeyet. Flotte fjellformasjoner "tilfeldig" plassert i havet og hundrevis av turistbaater paa samme oppdrag som oss. Etter en halvtimes tur stoppet vi for en tur inn i en dryppsteinsgrotte. Grotta var flott lyssatt og var virkelig en stor opplevelse.





Vel tilbake paa baaten ventet middagen. 7 retter, mest fra havet. For oss som ikke har vaert paa magne fine middager var dette stort. Krabbe, reker, vaarruller, pommes frites, blekksprut, fisk og ananas til dessert.





Sola fortsatte aa varme, og vi foelte oss heldige som fikk se alt dette, uten dis. Saa i etterkant; dette var verdt turen og de som laa i senga hadde hatt behov for en rolig dag under dyna.





So long - Ha Long.

mandag 20. juli 2009

Sunday Night Fever og dagen derpaa

Soendagen ble avsluttet med to syke i familien. Begge A-ene ble slaatt ut av ca 39 i feber. Det var ikke kjekt! Saa i dag har det vaert International SOS for undersoekelse. Fru A har faatt en infeksjon i foten med paafoelgende hoven fot. A-en, eldstemann, har "bare" hodepine og er ikke paa hoeyden.

Saa i dag tidlig maatte vi ta en rask avgjoerlse om at de skulle droppe Halong Bay og faa hjelp til aa komme til lege. Dette gikk greit og "legevakten" var god, men formen har ikke vaert god i dag. Resten av oss reiste paa baattur, men med et savn i magen.

Ber du? Vi er fortsatt avhengig av beskyttelse og hjelp for aa komme oss velberget hjem.

søndag 19. juli 2009

Kuler og krutt i Hanoi

I dag her vi hatt sightseeing i Hanoi - en halv dag. Det handlet for det meste om Ho Chi Minh og Vietnam-krigen, eller krigen mot USA, som de sier her. I dag, soendag, stod tusenvis i lange rekker for aa komme inn i mausoleet til Ho Chi Minh. Han er landets store helt, kommunismens grunnlegger her og leder for revolusjonen. Denne karen, som doede foer krigen mot USA var over, ligger slik at folk kan gaa forbi ham og hedre ham. Vi saa ikke ham, men vi saa huset han bodde i. Etterpaa saa vi museet for krigen og noen trofeer de har samlet fra amerikanerne: fly, helikoptre og kanoner. Interessant aa se.








Etter runden i byen skulle vi finne intrumentbutikken paa egenhaand, for om mulig kjoepe fiolin til M-en. Vi fant den lett, men det lot ikke til at de i butikken visste hva en fiolin var, saa det ble med ergrelsen. At det gaar an!




Vi avsluttet dagen med vanndokketeater. Vi satt og foelte at vi var i Oesten, og det er visst rett. Dette var interessant, selv om vi ikke skjoente spraaket og det var noe fremmedartet for oss. Naa gaar det mot kveldsro og i morgen blir det Halong Bay.

fredag 17. juli 2009

Paa hue i Hue

I dag var det aa staa tidlig opp, etter lite soevn. Har vi faatt med oss alt?

Vi reiste med buss fra Hoi An til Hue, gjennom et fjellpass som deler Vietnam i nord og soer. Det var reine Trollstigen, bratt og smalt. Vi hadde en snakkevillig guide, snakket gjennom en metallisk mikrofon i en liten minibuss i tre stive timer. Betalte vi for mye?

I Hue bor vi paa Hotell Saigon Morin. Skikkelig stiv standard. Minner om Grand Hotel i Oslo. I 3dje etasje henger Kong Harald paa en knagg, saa han har tydeligvis vaert her en gang i tiden.

Vi har vaert paa omvisning i citadellet og den forbudte by i Hue - ligner visstnok paa den i Kina. Ungene syntes dette var kjipt, men litt historie er vel ikke av veien?

I morgen tar vi fly til Hanoi. Dette er siste stopp i Vietnam, foer vi starter paa hjemveien. Noen av oss begynner aa lengte etter skummet melk, grovbroed, sjokoladekake og kaldt, friskt vann fra springen.

Paa bassengkanten

Vi har avsluttet 6 dager ved bassenget. Det maa vaere meningen i det meningsloese. Aa bare ligge der aa se paa ungene som plasker, koser seg og nyter livet i vannet. Det er godt aa kjenne at kroppen og hodet slapper av. Dette trengte vi etter en vaar som var veldig travel og fylt med tanker om alt vi skulle gjoere i sommer.

Innimellom slagene ved bassenget her vi vaert i byen Hoi An og kost oss. Her er det massevis av skreddere og butikker med snurrepiperier. Saa naa er klaerne til neste sommmers store dager i boks. Tidlig ute, men det var en kjekk opplevelse aa faa seg skreddersydde klaer til en grei pris.

Hotellet, som nevnt veldig flott,og med gartnere som gikk og holdt omraadet i orden. Det var en nytelse for sjel og sinn. De 5 stjernene skal de faa fra oss :)

Skulderen til fru A, som har kranglet etter fallet i trappa paa Goldiana, er paa og av bedre.

søndag 12. juli 2009

Palm Garden, Hoi An, Vietnam


Saa er ferien igang. I gaar, etter lang venting, pga kansellering, i Siem Reap og nytt fly og mer venting i Ho Chi Minh kom vi endelig fram. Sultne, troette klare for ferie ankom vi Palm Garden i Hoi An i nitiden paa kvelden. For oss som ikke er saa vandt til luksus, var dette i overkant overdaadig. Smart Reiser har gjort en god jobb her.

Vi fikk to flotte rom og her er det masse aktiviteter inkludert. Ungene var veldig klare for disse dagene.

Saa i dag har vi sjekket ut sola; den virket. Bassenget med gode solstoler og parasoller var akkurat det vi oensket oss.

Naa i kveld har vi vaert paa byen i Hoi An og bestilt oss klaer. Dresser til guttene og morgenkaaper til damene.

Livet smiler, vi er trygge og kjenner at vi er under beskyttelsen som vi er saa avhengige av.

lørdag 11. juli 2009

Avskjed med Lysom og Sithuon

Foer vi tok avskjed med Kambodsja maatte vi ogsaa ta avskjed med Lysom og Sithuon og soennen deres, Simon. Sithuon har vaert guiden vaar og paapasseren gjennom hele oppholdet vaart i Kambodsja. Dette har vaert uvurderlig for oss. Han har ordnet opp med busser og steder vi skulle besoeke. Foer vi reiste videreformidlet han undervisningen vaar og soerget for at alt var klart.

Vi har gjennom forrige gang vi var i Kambodsja, og da de besoekte oss for halvannet aar siden, faatt et godt forhold til denne flotte familien. Saa i dag var det tungt aa ta farvel. Godt vi har mail og facebook.

Naa har ungene spilt UNO og er klar for badeferie i Danang.

Tomb Raiders in Ankor Wat, Siem Reap

Vi sitter paa flyplassen i Siem Reap og venter paa flyet til Danang, Vietnam. Flyet vi skulle tatt ble kanselert, saa naa har vi nettopp inntatt en gratis lunsj, spandert av Vietnam Airlines :)

I gaar gikk vi, ikke fra hytte til hytte, men fra tempel til tempel i det som er kjent som Angkor Wat. Det viste seg at Angkor Wat er ett av en hel haug flotte templer i dette omraadet, nord i Kambodsja. Alle er fra perioden 900 til 1200 e.Kr.

Ved det foerste templet Bayon fikk vi oss en tur paa elefantryggen rundt templet. Dette var kjekt for store og smaa. Inne var det mange steinansikter, store og vakre.

Neste tempel, Ta Prohm, er kjent for store traer som har vokst over og gjennom ruinene. Her ble filmen Tomb Raider spilt inn i aar 2000, med Angelina Jolie i hovedrollen.

Tempel nummer tre laa en halvtimes kjoering unna de andre. Dette var et lite, men utrolig flott tempel, Bantay Srei, med mye flott kunst paa veggene. Dette var et tempel til aere for hinduguden Shiva.

Da vi egentlig var troette og helt utsvettet, kom vi til hoeydepunktet, Angkor Wat. Dette er det stoerste og mest kjente av templene. Det var gedigent og majestetisk. Vi hadde oss en runde inne i steinmassene og avsluttet med aa ta bilder utenfor, med de tre taarnene i bakgrunnen. Naa har vi endelig vaert der!

Dagen ble avsluttet med et bad og KFC, kylling i fett.

torsdag 9. juli 2009

Bursdag i Phnom Penh



Vi er kommet til Siem Reap og vi har det bra. Bare et lite tilbakeblikk paa noen innholdsrike dager i Phnom Penh.






Tirsdag 7.juli hadde A-en bursdag. Aa feire bursdag i utlendighet kan vaere en utfordring, men denne gangen oensket vi aa gjoere noe godt ut av det. Saa da ble han filmet av en av TV-stasjonene i Kambodsja, sammen med byens guvernoer. Anledningen var at Kambodsja feiret 1 aars dagen for at templene i Preah Viear ble satt paa Unescos verdensarvliste.






Deretter ble det litt shopping, foer hoeydepunktet: Baattur paa Tonle Sap. Dette skjedde sammen resten av teamet, familiet til Sithuon og familien Koeker. Gavene bestod av tennis rackert, musikk og t-skjorter. Tror han koste seg.






Fru A og H'en har ellers hatt en runde i Kambodsjas tragiske historie gjennom aa besoeke S-21 fengslet Toul Sleng. Det er vanvittig aa se hvor onde mennesker kan bli. Men naa er det igang en prosess for aa faa straffet de som stod bak det hele.

Men naa er vi altsaa i Siem Reap, en by preget av turisme, men ogsaa fattigdom. Den har vi sett paa ved aa besoeke arbeidet til Ole Martin Mydland fra Hauge i Dalane. Dette satte ogsaa sin spor i oss.






I morgen er det Angkor Wat, templer som er ca 1000 aar gamle.






Formen er fortsatt god, med unntak av at at fru A hadde et trappefall her om dagen, som gav smerter i hoeyre skulder. Satser paa at kuren med Voltaren tar det hele.

søndag 5. juli 2009

Tur retur Chhuk



I dag har vi kommet tilbake fra Chhuk, fire timers kjoering fra Phnom Penh. Gjennom helgen har vi undervist masse, truffet igjen noen venner fra sist og gjort nye erfaringer.

Foerst maa nevnes at det var godt aa komme tilbake til Phnom Penh fra Prey Veng. Noen deilige dukkerter i bassenget paa Goldiana gjorde oss klare for nye eventyr paa landsbygda.

Det foerste vi moette da vi ankom Chhuk paa torsdag, var at seminarene vi skulle ha moette flyttes paa grunn av at eieren av huset der menigheten egentlig har kirke, skulle forlove vekk dattera si og trengte huset til festivitas. Saa det ble "stay flexible" i praksis og seminarene ble flyttet til gjestehuset vi bodde paa. Godt for oss og greit for deltakerne.

Paa fredag morgen moette ca 60 deltakere opp for aa delta paa kurs i Life Shapes. Dette var nok ukjent land, og vi brukte derfor mye tid sammen for at de skulle forstaa hva trekanten, sirkelen, sekskanten og femkanten kan har aa si i vaart liv og i en menighet sitt liv. Det var ikke alle begrepene vi brukte som hadde sidestykke paa khmer, saa det ble noen omskrivinger. Vi haaper at figurene ble fylt med godt innhold for dem.

Parallelt med siste del av Life Shapes reiste fru A og ungene ut paa nytt helseoppdrag paa landsbygda. Det var forespeilt at 100 stykker ville moete opp for aa bli undervist i hygiene og ernaering, men 190 dukket opp. Da var kirken stappfull av folk. Dette betydde at Sithuon maatte reise inn til markedet for aa kjoepe mer helseartikler, saa alle kunne faa med hjem etterpaa.

Da undervisningen var over, kom det fram mange med saar av ulike slag. Sykepleieren stelte de som saa vaerst ut, men kunne nok holdt paa en hel uke til... Mest inntrykk gjorde en liten gutt som hadde traakket paa en torne og hele fotbladet var oemt og hovent. Hun aapnet huden, og ut kom tykt groent puss. Dette saa ikke bra ut. Det var ikke mulig aa faa fred for hvordan dette skulle gaa, saa da vi traff faren igjen, gav vi han noen penger, slik at han kunne ta gutten sin til doktoren. Haaper det gaar bra!

Paa loerdag morgen moette 40 ledere til inspirasjon i aa vaere soendagsskoleleder. Noen av disse moette vi for 2 aar siden, mens andre fjes var nye for oss. Vi snakket om viktigheten av aa ha en visjon og noen verdier aa styre etter. Deretter snakket vi om aa vaere en disippel og et forbilde selv.

Paa ettermiddagen hadde H-en ett par timers seminar for noekkelpersoner i menighetene i omraadet. Temaet var pedagogikk, dvs hvordan kan vi undervise paa en variert og god maate.

I dag var det soendagsskole. Loeven var paa plass, vi sang noen sanger og underviste. Ungene laerte bort aa lage makramearmbaand. Soendagsskolen fikk perlene og hamptau, saa de kan ha dette som aktivitet senere.

Det siste vi gjorde foer vi vendte til Phnom Penh igjen, var aa delta paa gudstjeneste oppe paa taket av gjestehuset. Luftig og godt, men vi ble nesten overdoevet av et bryllup rett over gata - og de spilte hoeyt.

I loepet av helgen har vi spist mye lokal mat paa restauranter, som ikke ville blitt godkjent av helsetilsynet. Hunder og katter stryker oss rundt leggene, tiggere staar og venter ved bordene. Men paa tross av dette, vi har nesten normale mager.

Vi har satt pris paa aa komme tilbake til hotellet og faatt vasket av oss det roede landsbystoevet. Men landsbyen Chhuk, pastor Somoll, Mr Tee og Channa har faatt en plass i hjertet :o)

onsdag 1. juli 2009

En dag paa kambodsjansk landsbygd



Mandag var det aa sette seg paa mopedene igjen fra Preh Sdach. Denne gangen skulle vi bevege oss enda mer ut paa landsbygda i retning grensen til Vietnam. En faar sine tanker naar en sitter bakpaa mopeden og kan studere landskapet. Flatt saa langt du kan se. Palmer som strekker seg mot himmelen. Rismarker - noen vaate, noen toerre. Dette omraadet var gjennom noen tiaar det som var mest plaget av krig og undertrykkelse.

Foerst, som nabo til Vietnam ble de bombet soender og sammen av USA. USA slapp flere kilo sprengstoff i Kambodsja under Vietnam-krigen enn det ble sluppet i Europa under 2.verdenskrig. Saa var det Pol Pots regime, som foretok nasjonalt selvmord paa befolkningen sin, og det beroerte alle. Naar han saa yppet med Vietnam, saa var det nettopp disse omraadene som fikk svi mest, da Vietnam inntok Kambodsja.

Vi skulle undervise skoleelever i hygiene og ernearing. 69 elever satt linet opp i ett klasserom, reserverte, men blide. Fru A underviste ned i minste detalj om hvor viktig det er aa vaske hendene, pusse tennene, og hvordan en kan unngaa aa bli syk. Hele familien deltok paa et dramastykke, som handlet om hvordan en familie kan bli smittet av diare.

Hoeydepunktet var da en liten gutt kom fram for aa faa vasket haaret. Han boeyde seg over vaskestampen og smilte sjenert da behandlingen var over. Alle elevene fikk utlevert tannkrem, tannboerste, haandsaape, sjampo og lusekam. Det er ikke vanlig aa bruke slike ting i dette omraadet, tror jeg vi kan slaa fast.

Etter en lunsj under noen palmer, kom vi til en selvhjelpsgruppe, som oensker aa gjoere noe med forholdene sine. Ca 50 landsbybeboere smaaskrattet og lo seg gjennom undervisningen. De hadde nok ikke sett mange hvite de siste 20 aarene. De fikk noe av den samme undervisningen som barna, men med noe tillegg. Her ble det igjen spurt om noen ville faa vasket haaret og her kom de ei ung dame med langt haar fram. Dette haaret var ikke vasket paa en stund og det var vanskelig aa faa sjampoen til aa skumme. Vaskevannet var helt graatt etter skylling... Da lusekammen skulle demonstreres, kroep det godt rundt tinnene :o) Det var en utfordring aa undervise paa gaardsplassen om viktigheten av aa holde husdyr adskilt fra matlaging, saa lenge det vrimlet av griser, hunder og hoener rundt beina.

Vi avsluttet utfluken med en tur til Vietnamgrensa. Nedstoevet og oemme tok vi en runde, fortsatt bakpaa mopeder, rundt et marked der. Det luktet ikke godt der og lite fristet oss etter en ellers travel dag.

Ungene avsluttet dagen med et slag volleyball og gav bort ballene vi hadde med oss. Det var noen smilende og fornoeyde naboer som tok farvel med oss. Vi voksne snakket med Juanito og Beatrice. De overtok utstyret vi hadde brukt til helseundervisningen og fortalte at det som var undervist var innertier og ville bli fulgt opp av lokale mentorer. Vi kunne legge oss glade og fornoeyde.