Julaften i april

Det var nesten som julaften. Opp av sekken kom den ene tingen etter den andre. Og alt passet. Dette er mer enn nissen kan stille opp med.

Nissen denne gangen hadde ikke skjegg og heller ikke nisselue eller nissedrakt. Nei, det var Johanna som kom, sammen med mamma. Den nesten skoleklare jenta hadde funnet fram det ene og det andre fra rommet sitt, og ville sende det med til Kambodsja.

Det var flotte babyleker, klistermerker, hobbyting og en liten klovn. Noe var nytt, noe så nytt ut og alt skal glede babyer på leketeppene eller barna på de ulike gruppene på familieleir.

Dette var bare fantastisk. Det var bedre enn julaften. Tusen takk, Johanna!

Visum til Myanmar

Det er tid for å søke om tillatelse, for om mulig å få noen dager i Myanmar i sommer. Slik gikk vi fram:

Før vi søkte om visum gjorde vi noen undersøkelser. Det er flere firma som tilbyr å ordne hele greiene for deg, men de tar godt betalt. Mer enn godt betalt. Og det er fortsatt mye du må ordne selv, allikevel. 

Så da gikk vi for e-visum, via Myanmars statlige hjemmeside for denslags: https://evisa.moip.gov.mm/NewApplication.aspx# . Denne siden lover et ferdig utfylt svar etter 2 til 3 virkedager, som du bare får stemplet, når du ankommer landet. Og prisen? Per april 2017 koster det $50 per person.

Verdt å merke seg er, at du må oppgi hvor du ankommer landet og adressen på overnattingsstedet du skal benytte. Det nytter ikke å slenge innom en hvilken som helst burmeser, mens du er på gjennomreise.

Norske myndigheter anbefaler sterkt, at du registrerer deg på www.reiseregistrering,no, før du inntar Myanmar. Det kan også være en sikkerhet for deg selv, at noen vet hvor du er.

Så, da kan vi bare ønske hverandre GOD TUR!

Teamet

Vi bygger team. Det er viktig å bli kjent med de vi skal reise på team sammen med, og helst før vi reiser. Da må vi møtes.

Vi har i løpet av de siste månedene vi voksne hatt noen teamsamlinger. Det vil si, det har vært vanskelig å samle hele gruppa, når vi befinner oss fra Tanzania i sør til Tromsø i nord. Men vi som bor i Sandnes har møttes noen ganger før. Og denne gangen ble det en samling for både store og små.

En fin måte å bli kjent på, er gjennom å spise et måltid sammen. Da får vi praten i gang og vi kan varmes opp litt.

Etterpå begynte vi med en gjennomgang av det vi skal være med på denne sommeren. Vi fikk testet ut "vannhatten." Det er jo viktig å vite hvordan lekene vi skal fungerer.

Det er kjempekjekt å se at alle vil bidra. Det var forslag om leker vi kan gjøre sammen i Kambodsja, stafetter, drama, undervisning på familiesamlinger og oppgaver, som gjør det lettere å huske de viktige sannhetene i livet.

Så nå vet vi mye om det vi skal få være med på. Det er viktig, for snart skal vi avgårde. Det vil si, vi skal møtes flere ganger først, bli mer kjent og ha mer gøy sammen.

... og fargestifter tæl ...

Det er kjekt med overraskelser. Her om dagen fikk vi en god en.

Vi har etterlyst noen som ville rydde i skuffer og skap, på utkikk etter halve, hele, brukte eller nye fargeblyanter. Det har ikke latt vente på seg. Flere har kommet med lovnader om, at dette var en god mulighet til å bli kvitt noe. Andre har ikke sagt noe, men kommer likevel.

Etter søndagens gudstjeneste kom ei lita jente lurende. Hun hadde vært i sine skuffer og bokser og funnet noe hun kunne avse. En god pose med flotte fargeblyanter. Disse ville hun gi til barna i Kambodsja. Slike små opplevelser er så kjekke. Det er så en kan kjenne gleden, både hos Thea, som gav, og barna på Familieleiren, som skal få spisse, tegne og fargelegge.

1000 takk, Thea!

(Bildet er brukt med tillatelse)