Lokal støtte

Det må bare deles. Når den lokale banken og den lokale kjøpmannen stiller opp, er det til å bli ydmyk av. Når venner vil komme på hjertefest, blir vi veldig glade. 

I februar hentet vi 400 t-skjorter fra Kongeparken. I dag kom en representant fra den lokale banken på døra med flere hundre festivalbånd. Når i tillegg handelsstanden og de lokale bedriftene svarer "ja" på frimodige spørsmål om bidrag til den nært forestående Hjertefesten, er det bare å takke for positiviteten og bidragene.

Hva skal vi med alt? Som før nevnt på denne bloggen, skal barn, som ikke vanligvis får nye klesplagg, får en t-skjorte med trykk for Kongeparken. De fleste av barna bor i slummen i Phnom Penh. De andre bor i en landsby i provinsen Kampong Chhnang. Festivalbåndene skal deltakere og ledere på familieleiren bruke. Det skal festes et kort på, med program for dagene og navnet på båndets eier.


Gevinstene til Hjertefesten siger inn. For noen skaper det forventninger. Det skal i hvert fall bli lått og løye rundt det. Hensikten for denne kvelden er todelt. Vi skal feire
relasjonene vi har med de som kommer, og det kan oppstå nye vennskap. Men det er også viktig at vennene våre får et innblikk i hva de er med på, når de bidrar inn i Hjertefesten. Det er ikke bare et lite team som reiser til Kambodsja på egenhånd. Vi står sammen om dette. Vi og teamet vårt er helt avhengig av baktroppen, støttespillerne og medkjemperne. Misjon er aldri sololøp.

Det er denne opplevelsen av støtte fra nærområdet som er så gledelig. Det er halve moroa.

Dypt inne i hjertet et sted ligger drømmen: Hjertevenner med hjerte for Kambodsja.

Årets team

Team Kambodsja 2016 har hatt et nytt treffpunkt. Denne gangen med 9/10 av gjengen samlet, i tillegg til besøk fra Kambodsja. Det var veldig godt å være sammen.

Da vi satt på teamsamlingen i januar, fant vi ut at det hadde vært veldig kjekt å få samlet hele teamet en gang, før vi skal svette sammen i 35 celsius i juni. Det var en eneste dato i løpet av hele våren, som viste seg å være mulig - en onsdag i mars.

De langveisfarende satte av datoen. Så da den 9. tikket inn, tikket også folket inn, fra Rakkestad i øst, Tromsø i nord og hele gjengen fra Sandnes i vest, minus en.

Å bli kjent med hverandre, som team, er veldig viktig. Vi har et oppdrag sammen, noe å jobbe fram i mot, noe å løse. Vi trenger den styrken det er å ha et team i ryggen og på siden av oss. Det var en god atmosfære av enhet, der vi satt rundt spisebordet.

Vi fikk snakket om alle de praktiske tingene som må på plass før vi reiser, med gjennomgang av program og reiserute. Folk har en utrolig positiv innstilling og vil bidra. Det er en utrolig berikelse å få reise med slike folk.

En viktig del av samlingen handlet om at vi ville forstå kulturen på en rett måte. Etter hva vi hadde snakket om på forrige samling, om kulturutfordringer, var det veldig bra å ha en representant fra kulturen til stede, som kunne bekrefte, spørre og veilede oss om de ulike kulturforskjellene vi vil møte.

Samlingen ble lang, slik den ofte blir så tidlig i løpet. Mange ting å ta tak i. Men vi fikk avsluttet på en god måte, på en måte som vi håper skal representere oss som team - hånd i hånd, i sirkel, vendt mot hverandre og vendt mot Gud vår Far, bønn for hverandre, bønn om velsignelse.

Nå er retningen staket ut. Nå er det bare å gå den veien navigasjonen forteller oss.

Ooops - they did it again

De viser seg som gode støttespillere - igjen. Kongeparken på Ålgård har ved flere anledninger støttet teamene våre. De har gitt små kosebamser og t-skjorter, som har kommet til glede og nytte for barna i slummen i Phnom Penh.


I år var vi frimodige nok til å spørre igjen. Og det er ikke bare at de gir, men de gir mer enn vi kan forvente, og de viser en glede, når de gir.

Vi blir ganske ydmyke og ikke rent lite takknemlige, når vi blir gjenstand for slik godhet.

Godheten skal gis videre. Det er som de åpne hendene - de tar i mot og de gir videre. I slummen går mange barn rundt og håper, håper at noen skal se dem og kan bekrefte dem. Det skal vi gjøre i sommer. Vi skal dele videre det vi har fått, både fra Gud og mennesker.

Det finnes håp, og det skal vi være med å formidle til sommeren.