Family VS Mission

Er det enten enten eller eller, eller både både og, og?

Family ON Mission for første gang i 2007

Helt fram til 2007 var det for oss Family OR Mission. Eller, det var vel egentlig bare Family. Mission var ikke en gang innenfor rekkevidden. Ikke kjente vi på noe sterkt kall til Mission, og Familyen hadde gjort sin entre, og tok all tid. Det var ikke mer å hente. Skulle vi ha en tjeneste, måtte det bli her hjemme, i vår lokale menighet og i nærområdet. Utfordringen var bare den, at vi holdt til i en menighet som hadde et misjonalt fokus. Det skulle få konsekvenser.

Det er lett å tenke at det kan bli Family AND Mission. En må drifte Familyen i hverdagen, og så får en gjøre Mission når ungene er blitt store, eller finne et smutthull for seg selv, mens de ennå er små. Liksom litt på siden av Familyen. Unger er jo bare et heft, når en skal gjøre det som er så viktig. Family er viktig nok, men passer liksom ikke helt sammen med Mission. Hvem har ikke kjent på dette?

M-en viser sommerfuglen, i 2007.

Så ble vi presentert for en ny tanke: Family ON Mission. Det var i 2007. Den kom ikke fra oss selv, og vi brukte bra lang tid på å venne oss til å tenke i de baner. En Family kan gjøre Mission - sammen. Vi kan reise ON Mission! Poenget er bare at vi må gjøre det mer på Familyen sine premisser. Alle kan få bidra. Alle har noe å dele. Alle har noe å gi, av seg selv.

K-en og M-en knyttet fort kontakt med andre, i 2007.

Løven har vært en kontaktskaper ON Mission, her fra 2007.

Sommeren 2007 reiste Team Dysthe på sin første Family ON Mission Trip. Det var et sjansespill. Lang reise, terrortrussel, vaksine, sykdommer, ulykker og på mange måter uforsvarlig. Utallige tanker raste gjennom hodet i de ukene vi jobbet oss fram til en beslutning. Etterpå har vi ikke sett oss tilbake.

Korttidsmisjon ble svaret for oss. Vi bruker noen ferier. Gjør noe annerledes. Vi opplever det som meningsfylt, og det har en hensikt, også utover oss selv. Det har blitt flere turer etter 2007. I år reiser vi på vår fjerde tur, sammen. Alle har en rolle. Alle bidrar med sine gaver. Alle skaper kontakt, knytter kontakter, får venner. Alle lengter tilbake etter å ha vært der. Det er helt spesielt når landet langt borte, blir det andre hjemlandet.

Det er ikke et enten eller, det er et JA!

Her kan du lese en blogg om første gangen vi gjorde Family ON Mission.

Dette stod i avisen Dagen, før vi la ut på den første turen til Asia:

Få en sekser

Familier i Kambodsja er ikke vant til å leke sammen. De leker egentlig så mye i det hele tatt. De voksne gjør sine ting, barna arbeider for å hjelpe familien.

Denne sommeren skal noen av dem få leke - sammen. På familieleiren på Highlands, tre timer fra Phnom Penh, skal vi ha ulike aktiviteter der voksne og barn har det gøy og lærer nye sider ved seg selv og hverandre.

En av aktivitetene heter 50-leken. Tre og tre familier går sammen. De får utdelt en terning. En triller den og sammen skal de finne oppgaven som tilsvarer antall øyne som peker oppover. Oppgaven går ut på å løse en liten oppgave, der alle trengs.

Når oppgaven er løst trilles terningen igjen, og nå skal familiene finne oppgaven som tilsvarer de nye øynene lagt sammen med de forrige. Ny oppgave løses. Familiene finner ut at alle er viktige og kan glede seg over hverandres tilstedeværelse.

Første lag til 50 har vunnet, og i Kambodsja er det ekstremt viktig at vi finner rett vinnerlag.

I vinter laget M-en og H-en 28 terninger av 3*3toms plank. Oldefar var ivrig på saga, vi pusset og malte på rett antall prikker. Så nå sitter vi der med 28 terninger, klare til å introdusere 50-leken på familieleir i Kambodsja.

Hjertefest - smil og trengsel

# 1 Venner er kjempeviktige - vi trenger hjertevenner å dele liv med.

# 2 Misjon er superviktig - vi trenger en hjertesak, en drøm å leve ut.

# 3 Hjertefest er svaret på # 1 og # 2. Vennene våre blir involvert i det vi er opptatt av.

Lørdag var det tid for Hjertefest 2014. Vi hadde et ønske om å samle vennene våre til en skikkelig fest og god stemning. Det klarte vi sammen. Hadde vi hatt en desibelmåling, ville den nådd rødt nivå.  Akkurat slik det skal være. Så kjekt at folk kommer, når en inviterer :)

Å servere taco til over 40 mann, når stua har omtrent like mange kvadratmeter, er en logistisk utfordring, men med smidige folk gikk det veldig bra.

En vennefest er ikke en god fest, før en har ledd, snakket med gamle kjente og gjerne blitt underholdt litt. Det så ut som om folk fikk Kinder-egget fullt denne kvelden. Yngve fra nord, sørget for lett humring og brede glis i løpet av sin halvtime, med ryggen vendt mot pianoet.

Utpå kvelden dumpet det også innom noen ungdommer, der en av dem nettopp har landet etter fire måneder i Kambodsja. Vi fikk blodferske nyheter, som gav inspirasjon langt ut over det forventede.

Stemningen ble ikke mindre, da trekningen av kveldens gevinster nærmet seg. Den før nevnte rausheten hos våre kontakter i vennekrets og næringsliv ble utfordret igjen. Gevinstene ble i hvertfall godt mottatt av vinnerne, selv om ikke alle passet like bra til de heldige. Det er for eksempel litt krevende å trekke en fruktkorg med seg til Tromsø, for den flyvende nordlending.

Resultatet ble fantastisk. Mange familieleirdeltakere og innbyggere i slummen i Phnom Penh skal få merke, at rausheten er en stor verdi hos våre venner. Vi er utrolig takknemlige for alle våre venner, som gledet oss med sitt nærvær. Vi er utrolig takknemlige for at de lar seg engasjere og har så store hjerter. Hjertevenner!