Er det enten enten eller eller, eller både både og, og?
Helt fram til 2007 var det for oss Family OR Mission. Eller, det var
vel egentlig bare Family. Mission var ikke en gang innenfor rekkevidden. Ikke
kjente vi på noe sterkt kall til Mission, og Familyen hadde gjort sin entre, og
tok all tid. Det var ikke mer å hente. Skulle vi ha en tjeneste, måtte det bli
her hjemme, i vår lokale menighet og i nærområdet. Utfordringen var bare den,
at vi holdt til i en menighet som hadde et misjonalt fokus. Det skulle få
konsekvenser.
Det er lett å tenke at det kan bli Family AND Mission. En må drifte Familyen i hverdagen, og så får en gjøre Mission når ungene er blitt store, eller finne et smutthull for seg selv, mens de ennå er små. Liksom litt på siden av Familyen. Unger er jo bare et heft, når en skal gjøre det som er så viktig. Family er viktig nok, men passer liksom ikke helt sammen med Mission. Hvem har ikke kjent på dette?
![]() |
M-en viser sommerfuglen, i 2007. |
Så ble vi presentert for en ny tanke: Family ON Mission. Det var i 2007. Den kom ikke fra oss selv, og vi brukte bra lang tid på å venne oss til å tenke i de baner. En Family kan gjøre Mission - sammen. Vi kan reise ON Mission! Poenget er bare at vi må gjøre det mer på Familyen sine premisser. Alle kan få bidra. Alle har noe å dele. Alle har noe å gi, av seg selv.
![]() |
K-en og M-en knyttet fort kontakt med andre, i 2007. |
![]() |
Løven har vært en kontaktskaper ON Mission, her fra 2007. |
Sommeren 2007 reiste Team Dysthe på sin første Family ON Mission
Trip. Det var et sjansespill. Lang reise, terrortrussel, vaksine, sykdommer,
ulykker og på mange måter uforsvarlig. Utallige tanker raste gjennom hodet i de ukene vi jobbet
oss fram til en beslutning. Etterpå har vi ikke sett oss tilbake.
Korttidsmisjon ble svaret for oss. Vi bruker noen ferier. Gjør noe
annerledes. Vi opplever det som meningsfylt, og det har en hensikt, også
utover oss selv. Det har blitt flere turer etter 2007. I år reiser vi på vår
fjerde tur, sammen. Alle har en rolle. Alle bidrar med sine gaver. Alle skaper
kontakt, knytter kontakter, får venner. Alle lengter tilbake etter å ha vært
der. Det er helt spesielt når landet langt borte, blir det andre hjemlandet.
Det er ikke et enten eller, det er et JA!
Dette stod i avisen Dagen, før vi la ut på den første turen til Asia:
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar