Refleksjon: Det største

14 dager i et annet land. 14 dager med mye varme, høy luftfuktighet og litervis med svette. 14 dager med fokus på menneskene vi møtte. Slik har det vært.

Ikke i Syden for å sole kroppen, men i Østen for å betjene noen. Slik har vi håpet det kunne være.

Hvis en begynner å grave i hjernebarken etter den største opplevelsen eller det største øyeblikket, så er det en krevende affære. 2 uker er kort tid, det har skjedd utrolig mye på disse dagene.

Hvilke alternativer har vi?
1. Møte med Prey Veng. 3 landsbyer langt utenfor allfarvei, uten kunnskap eller mulighet til å ta vare på sin egen eller barnas helse.
2. På motorsykkelryggen i Prey Veng. Tett innpå natur og omgivelser. Tett innpå hver eneste hump i veien og utrolig mange folk vi møtte langs veien.
3. Det historiske Kambodsja. Toul Sleng, Killing Fields og Bokor. Grusomhetene kommer tett innpå når vi går rundt og observerer, ser på dokumentasjon og minnesmerker.
4. Loved Party. Vi hadde en hel dag sammen med 40 studenter. Vi underviste, lekte og lo sammen med dem. Vi spiste og var på båttur sammen. De viste utrolig stor glede for lite.
5. Det gamle Kambodsja. I Angkor Wat gikk vi mellom templer og ruiner en hel dag. Vi fikk se landets storhetstid og religion.
6. White Doves. Senteret som huser jenter på vei vekk fra prostitusjon rørte oss. Vi møtte jenter som hadde fått ny retning i livet og som nå fikk utvikle sine gaver, slik at de kunne få et nytt liv. Ole Martins hjerte og pågangsmot rørte oss sterkt.
7. Prosjektene i Takeo, VIDP. Her møtte vi landsbyer som ville utvikling og som tok tak selv. Prosjektet bygger på at ingen penger eller materielle ting skal tilføres, bare kunnskap. Slik står de selv for utviklingen, uten å bli avhengige av andre.
8. Reisen til havnebyen. Her fikk vi kultursjokk. Vi møtte en måte å hjelpe andre på, som var ukjent for oss. Det føltes som det ble stor avstand mellom oss og de vi ønsket å tjene. De fikk hjelp, men det ble mye pomp og prakt og få møter med menneskene. Vi fikk se brønnen til K'en, gi undervisning til 600 barn og dele noe med en norsk backpacker.
9. Teamet. Vi var spent. Vi tenkte enhet og jobbet med enhet. Folks gaver kom til sin rett på en helt utrolig måte. Vi utførte de ulike oppgavene og møtte de ulike folkene, slik vi var utrustet. Hver og en betydde en forskjell og vi kunne ikke unnvære en eneste en. På slutten ble vi slitne, men vi rodde det i land.

Så, hva var det største? Det er ikke mulig å trekke fram en ting, foruten at gjennom alt har vi opplevd en utrolig beskyttelse, ledelse og nærvær fra Ham som sendte oss. Uten dette hadde reisen vært umulig, utrygg og ugjort.