Dukoral mot kolera og fæle greier

Når en skal til grisgrendte strøk i Asia, kan det være på sin plass å vaksinere seg. Vi vil jo nødig bli syke. I påsken tok vi Tyfoid, slik at tyfoidfeberen ikke skal slå oss ut. Tyfoidvaksinen er et lite stikk gjort av en kyndig sykepleier. Vi gjorde det på Centrum Vaksiner på Forus. Nesten helt smertefritt - vi bare skvatt til, så var det over.

Nå som turen nærmer seg, er det drikkevaksinen som må inntas - drikkende. Et lite glass, 1,5 dl vann, en liten pose med et slags bruspulver og så rører en ut den beskjedne mengden væske i bruspulvervannet. Så er det igrunnen bare å helle nedpå. Smaken - bringebær, med innslag av Nyco. Ikke ille i det hele tatt, selv om noen i familien slet litt med å få det i seg.

Om en uke er det på'n igjen. Dukoral er nemlig slik, at når det får gått mer enn 3 år, så må en ha 2 doser med påfyll. Egentlig håper vi å slippe å tenke mer på dette, at vaksinen skal holde oss friske og raske, og vi kan gjøre det vi hadde tenkt.

Det store usikkerhetsmomentet har vært malariamedisinen. Skal - skal ikke. Vi har gravd og spurt andre om det er nødvendig. Flere av våre venner og kontakter har i løpet av våren vært i Asia. Ikke sikre på nødvendigheten. Kontakten i Phnom Penh anbefalte. De hjemvendte misjonærene anbefalte. Vi gjør det! Så da blir det Malarone i lange baner. For å spare noen riel, har vi bestemt oss for å kjøpe de første tablettene her i Norge, men resten kjøper vi på apoteket i Phnom Penh. Satser på at det er gode greier, som beskytter mot det det skal.

Men - den viktigste beskyttelsen har vi fra Far i himmelen. Med Han i hjertet blir vi beskyttet både mot innvortes og utvortes fare.