I Kambodsja vet du ikke helt hva du går til. Derfor er uttrykket Stay flexible en god holdning å få under huden. Så også denne dagen, da vi skulle ha familiedag i en menighet ikke langt fra flyplassen.
Det vil si, det var ikke menigheten som var samlet. Denne gangen var det samlet sammen ektepar og familier, som er nøkkelpersoner innenfor et nettverk av menigheter. Vi var ca 60 personer samlet og 30 stykker var ektepar, som gjerne ville lære noe om familiearebeid i en menighet.
Egentlig er det litt spesielt at hele forsamlingen er på plass, når vi kommer halsende, etter å ha stått i morgenrushet lengre enn håpet. Det betydde, at vi måtte pynte scenen og grupperommet for barna, mens hele forsamlingen satt og så på.
Etter hvert kom vi i gang med familiesamling, med innlagte stasjoner, der hver familie skulle gå rundt å Collect Beautiful Moments, som innebar en praktisk undervisning om hvordan barn og foreldre kan få det bedre sammen i familien. Det var poster som innebar eksempler på de fem kjærlighetsspråkene og andre verdier som en god familie trenger å benytte seg av, for å ha et godt familieliv.
Ettersom vi var godt og vel forsinket, måtte vi endre litt i programmet og gå rett over i sporleken vår. Den innebar at familiene gikk sammen i grupper og sammen gjorde ulike 17. mai-aktiviteter. De koste seg.
En typisk khmer-lunsj i fast food-skåler ble inntatt, av oss norske med en viss skepsis, men den gikk ned.
Så var det klart for undervisning for barna i sitt rom og de voksne i salen. Denne handlet om Guds fulle rustning for de små, med dekorering av skjold og sverd etter undervisningen. De voksne fikk høre om gode prioriteringer i livet og om verdier vi som familiefolk kan bygge livet vårt på.
Noen plutselige strømbrudd gjorde at temperaturen steg og noen øyelokk sank. Slik må en regne med etter lunsj.
Hele familiedagen ble avsluttet med en familiesamling. Hovedingrediensen i denne var skuespillet om David og Goliat. Her ble hele forsamlingen innvolvert som folkemengde og det er ikke måte på hvor engasjert en kan bli av denne "fighten". Det var hoiing, skriking og klapping for Goliats forsøk på å vippe David av pinnen. Men, den som går i Guds kraft er uovervinnelig. Så sendte vi familiene hjem gjennom en velsignelsestunnel, dog uten bompenger. Det beste å gi dem var Pappa Guds velsignelse.
Det var fornøyde folk som reiste hjem, noen i 5 timer i en tuk-tuk. Familiedager blir det flere av i Kambodsja.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar