Timene blir lange før deltakerne begynner å sige på. Før de første melder sin ankomst, samles vi for å dele informasjon med de andre lederne. Vi ber sammen - løfter leiren opp. Deretter lager vi klar registreringsbord, med navnelapper, festivalbånd, såpe, sjampo, fleeceteppe og en drikkeflaske til hver.
Endelig kommer de første, i en van. Forventningsfulle voksne og barn vinker ut av vinduene. Da de kommer ut blir de ønsket velkommen med "Velkommen", på khmer, og såpebobler. Etter hvert raser det på med flere vans. Det blir kø på den røde løperen og foran registreringsbordet.
Fra Kampong Speu kommer en liten blå lastebil stappfull med folk på lasteplanet. Det likner på transport av syersker vi har sett i TV-serien Sweatshop. Disse har kjørt vel en time, og for sikkerhets skyld glemmer de å svinge av ved Highlands og kjører flere kilometer for langt, før de snur.
Det hadde vært opphold og fint vær lenge, men så kom dråpene. Da bussen fra Phnom Penh kom, datt regnet ned og såpeboblene spakk i fødselsøyeblikket. Gleden var stor, da det ut av bussen kom en gammel kjenning, Ahm , som vi møtte i Prey Veng sist i 2012. Nå hadde han 2 jenter på 1 og 4 år.
Før har det vært mange pastorfamilier på familieleirene, men i år er det annerledes. Det sies at pastorene er med på så mange slags kurs og seminarer, så nå er det mange flere familier fra små menigheter og huskirker. Kanskje de trenger det like mye?
Antallet 280 er større enn vi kunne håpe på da vi kom for en uke siden. Den endelige deltakerlisten ble trolig ferdig for bare et par dager siden. På de 3 barnegruppene er det i overkant av 70 barn. Noe spesielt kanskje er at vi har opp til flere besteforeldrepar. Så her er det 3 generasjoner sammen. Vi har også med oss mange ungdommer som lovsangsledere, ledere i barnegruppene og til å hjelpe til praktisk. Det er flott å få denne hjelpen, samtidig som vi tror de får noe verdifullt med seg.
I dag dukket det også opp en staselig kar. Vi klarte ikke helt se for oss at han skulle bo i 3-etasjes køyeseng, og det skulle han heller ikke. Han jobber i regjeringsapparatet i hovedstaden og hadde blitt anbefalt å reise på leir. Han hadde blitt kristen for 2 måneder siden og trengte å blande seg med folket. Sammen med familien og bodyguarden fikk han bo på et rom for seg selv.
Det kryr altså av alle slags mennesker her, men dagen går sin gang med familiesamling, familieaktivitet, undervisning for store og små, samt worship for alle generasjoner. Det svinger av årets leir. I morgen setter det hele seg litt mer.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar