Vi startet i Bayon med en tur på elefantryggen igjen. Det er en fin måte å få oversikt over et av de flotteste templene på. Guiden kunne fortelle, at det var bygd på 1300-tallet. Rundt om på alle tårnene finnes ansikter hogget ut i steinene. De har nok slitt ut både folk og redskaper for å få til alt dette, gjennom de over 20 årene de brukte.
Etter en skikkelig runde med fotografering, ledet av guiden, bar det til Tomb Raider-templet, Ta Prohm. Her har store trær presset seg opp gjennom murene og forteller oss, at det ikke var usannsynlig at templene var borte i jungelen i mange hundre år, før de ble funnet igjen på slutten av 1800-tallet. Spektakulært!
Midt mellom alle templene lå en enkel men grei restaurant. Det måtte lunsjes, også uten Rune Nilson.
Dagens siste tempel var det store Angkor Wat. Vi hadde ikke fulladet batteri, da vi gikk i gang med det, men ville gjerne se det igjen. Dette er så stort, at det tok oss over 1 og en halv time, bare å gå gjennom i rusletempo. Det er mye stein. Det er flott. Men det forteller meg også om et religiøst slik, der de etter egen tankegang, må gjennom utallige reinkarnasjoner, før de er verdige en form for himmel. Disse trinnene opp til guddommen var også symbolisert med lange brette steintrapper.
Jeg tror ikke Gud tenkte vi skulle behøve å streve slik, for å få kontakt med ham igjen. Jeg tror han selv kom for å møte meg, ta plass i hjertet mitt og gjenopprette den relasjonen, som hadde vært ødelagt. Apropos stein; Han kalte seg selv hjørnesteinen.
For å gjøre dagen fullkommen, måtte vi på Hard Rock Cafe til kvelds. Hva annet på eb dag med så mye stein? Der ble det stor stemning i gruppa vår og de store porsjonene ble fortært.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar