Oppsummering: Siste dag i fremmed land

Vi har startet på siste dag av årets teamtur og feire langt øst i verden. Det er på tide med en liten tanke om timene, dagene, ukene.

Det beste ordet til å beskrive det hele er vel TAKKNEMLIG.

Takknemlig for teamet. Vi var spente på teamet. Mange hadde ikke vært i Kambodsja før. Var ukjente med varmen og folket. Noen var ukjente med å lage leir og være på misjonstur. Vi kjente hverandre ikke så godt. Mange av oss skulle i tillegg bruke en uke etter teamperioden til å reise i Kambodsja og Hong Kong. Det var nok å ta av, men det har godt så bra!

Takknemlig for undervisningen. Vi spurte Ewy og Harald, fordi vi trodde deres undervisning ville være bra for folk i Kambodsja, med deres fortid. Det er ikke vår feil at det slo til. Både for ungdom og voksne. Folk har virkelig erfart Guds godhet, sett hans øyne og merket på kroppen, at de er elsket. Ordene har blitt virkelighet i noens liv. 

Takknemlig for vennskapene. Vi har nok en gang blitt tatt godt hånd om i Kambodsja. Lysom og Sithuon har trådt til, organisert, lagt til rette, tolket og hjulpet. Det betyr så mye å ha noen som kjenner folk og kultur, som vi kan spørre til råds. Men viktigst av alt; de er våre venner. Vi kan jobbe sammen. Vi opplever at dette er teamwork og vi er på linje. Det betyr mye for oss.

Takknemlig for alle vi har møtt. Det har vært utallige møter gjennom disse ukene. På Familiedagen var vi ca 125, på Godhetsaksjonen i slummen møtte vi ca 250 barn og voksne, på Leader Workshop hadde vi god tid med 8 voksne og de 9 barna deres, på Familieleiren var vi akkurat 300 og i studentmenigheten Light of Life Church, kom mellom 50 og 60 begge gangene vi var der. Dette gav muligheter til å se enkeltpersoner - gi oppmerksomhet, godhet og kjærlighet. I dette ligger noe av det sterkeste.

Takknemlig til Far. Det viktigste kommer til slutt, derfor gjelder det å holde ut. Vi har ikke bilde av Ham bygget opp av pixler, men Han bor i hjertene våre. Uten Ham hadde det ikke blitt noe å skrive hjem om. Da vi i vinter ropte "HJÆLP!", fordi oppgaven virket for stor og vi trodde vi hadde tatt oss vann over hodet, da stilte Han opp, som alltid. Hans måte å lede, vise vei og gi omsorg på, kan bare erfares. Håper vi kan være Ham evig takknemlig, også for denne turen.