Vi fikk servert det 10ende måltidet på rad med ris. Det er slik kambodsjanerne liker det. Det er ikke mat, hvis det ikke er ris. Nå skal det sies at de hadde en tralle med litt loff og stekt skinkepålegg og bacon også, så det var ikke noe å klage på. Det kan fort bli verre.
I dag gikk vi direkte over på undervisning for voksne og barn hver for seg. Vi voksne har vært vitne til en undervisning å leve på, fordi den er så ekte, sant og erfart. En ting skal huskes framover: Hjertet ditt er deg, hjernen din kan læres opp, trenes og endres. Hjertet er det innerste i oss. Skal vi tilgi, må det skje med hjertet. Skal vi elske må det skje med hjertet. Skal vi elskes, må det erfares med hjertet.
"De 4 gode" ble også undervist: Gud elsker deg - Ikke sammenlign deg med andre - Slapp av - Guds kjærlighet vil finne deg. Jeg har gjort meg mange erfaringer de siste ukene. Noe å leve i.
Alle voksne fikk en ballong de skulle blåse opp. Den skulle illustrere ting vi trenger å tilgi andre for. Når Gud får ta hånd om deg som binder oss til andre, fordi vi har kjent på urett, blir som en ballong som sprekkes. Det som var inni blir borte og hevntankene forsvinner, bindingene forsvinner og kjærligheten til det mennesket erstatter det vonde. Det var en sterk samling.
Barna forberedte seg på å komme inn til foreldrene, i nye t-skjorter, med hjerteballonger og sangen "Let the love flow". De toget inn i salen og foreldrene fant fram mobiltelefoner og andre ting de kunne filme barna sine med. Stemningen var helt elektrisk. Så stolte foreldre! Tårene presset på hos både den ene og den andre. Et stort øyeblikk.
Vi har hatt mange gode barneledere disse dagene. De har gitt alt de har hatt og vel så det. Om de har kommet fra Siem Reap, Kampong Chhnang, Phnom Penh eller Sandnes, har de jobbet sammen for barna. Dette er egentlig er flott ledertrening for dem alle.
Da familiesamlingen skulle settes i gang, var det litt utfordrende å få alle ned på stolene, men hva gjorde vel det. Som en del av den samlingen ble alle familiemedlemmene utfordret til å se hverandre inn i øynene og fortelle hverandre at; Du er Guds gave til meg. Å se andre i øynene er kanskje ikke det khmerfolket gjør mest, men vi håper det ble en god erfaring av kjærlighet mellom dem.
Etter avslutningen skulle det fotograferes. Det tar jo litt tid med 300 på ett gruppebilde, men det skulle visst være slik. Kambodsjanerne er glade i å fotografere og fotograferes, så det gikk på et vis.
Hjemveien (hotellet i hovedstaden er blitt vårt nye hjem) på 2 og en halv time var god å ha for å koble ut, kjenne hvor trøtt en egentlig var og bearbeide noen av inntrykkene. Det er visst mye å være takknemlig for. Ikke minst; dette var så langt den beste leiren.
Oppdatering: Siste fintelling av deltakere og ledere endte på 300. En milepæl er nådd.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar