Det er tidlig å stå opp klokka 6, samme hvor du er...
I dag skulle vi være klare for årets Familiedag klokka 8, og før det kjøre en bit og få i seg en frokostbit. Nå ble det slik det ofte blir i Kambodsja, Familiedagen kom ikke i gang før nærmere kl 9. Da var alle på plass.
Dagen bestod i 2 familiesamlinger, undervisning for både barn og voksne og "fungames" - voksne og barn sammen om ulike "17. maileker". Alt rammet inn av et lokalt lovsangsteam, som satte oss i rett modus. De var veldig flinke.
Undervisningen for de voksne ble annerledes enn de frammøtte hadde sett for seg da de kom. De ble utfordret til å tenke før de sa "amen". Hvordan vet du at noen elsker deg? Holder det at de sier det ut i lufta, må de se på deg, må de legge armene sine om deg? Gud legger sine armer om oss og lar oss erfare sin kjærlighet. Etter undervisningen kom mange fram, for å erfare nettopp dette og vi fikk være "Guds armer" i møte med noen som trengte å kjenne nettopp det: Gud elsker deg!
Et cateringfirma hadde rigget til lunsj, så da ble det mat i friluft. Typisk khmer-mat, med ris, fisk- og kjøttretter, samt suppe. Ingen gikk sultne derfra, men vi spiste ikke så mye...
Det er fantastisk å se kambodsjanerne leke. De voksne blir så ivrige, at de nesten glemmer barna sine, som også gjerne vil være med. Men vi håper alle koste seg - det så i hvert fall slik ut der de kastet piler, støvel, hoppet i striesekk og husket i Kims lek.
Vi tenker familiesamlingene er litt av kromtappen i en familiedag. I dag fikk alle familiene oppleve Bli-kjent-leken med pappører og sukkerbiter, Kongen befaler og Pakkeleken. Alle lekene skal være med å peke på det vi vil ha fram i samlingene, så når noen fedre blir pakket inn i innpakningspapir, så er det for å fortelle, at han er en gave til familien sin. Det var også sterkt når Father's Loveletter ble lest på khmer. Det rørte mange.
Familidagen ble avsluttet med en seanse, der fedrene fikk en rose, som de skulle gi til konene sine og fortelle dem hvor høyt de er elsket. Det ble noen tårer av det, men virkningsfullt.
På bussturen til basen vår, Goldiana Hotel, var det mange tanker som suste gjennom hodet. Takknemlighet, glede, undring over det vi hadde fått være med på, men også en tanke om, så mye for en dag. Vi må nok bearbeide dette noe, før vi setter 2 streker under svaret.
13 timer etter dagens start rullet vi inn foran hotellet. Og nå er det blitt en lang dags ferd mot natt.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar