Når nettene blir lange

Siste natten før vi satte kursen østover, ble kort i den ene enden og lang på en annen måte. De siste tingene skulle legges fram og vi måtte snakke litt, før vi fant puta. Så kom tankene - har jeg husket, har jeg gjort, skulle jeg gjort?

En natt på flyet kan anbefales til alle. Da blir en kjent med anatomien... Det er ikke lett å sove i sittende stilling, i flydur og fullt av andre reisende tett innpå. Det ble film og musikk. Snuing og vending. Opp med øynene og ned med øyelokkene. 

Det var dessuten første gangen vi kjørte over Russland og Kina, på vei til Kambodsja. Grunnen var at vi skulle mellomlande i Hong Kong. Navnene Ufa, Omsk, Chelyabinsk, Tianjun, Lanzhou og Xian er det vel av nordmenn bare Hans Willhelm Steinfeldt og Anders Magnus som har et forhold til. Uansett var det en fin flytur, med et nytt bekjentskap på flyselskapsfronten, Cathay. Det kan anbefales.

Men nå er de to lange nettene over. Nå er vi vel framme i Phnom Penh. De av oss som ikke har vært her før, har gledet seg over galskapen i trafikken og mylderet av strømførende ledninger, som skal gi kambodsjanerene lys over bordet. Det er et under det går godt - om det egentlig gjør det.

Selv er vi her for å få lys over Ordet. Denne teamturen skal gjøre oss kjent med Han som kalte seg Ordet. Det vi selv har fått tak i, vil vi gi videre til andre, som trenger det like mye som oss. Ordet er ikke forbeholdt bare oss, det skal ut, ut, ut. Men det kommer ikke lenger enn vi er villige til å gå.