Fridag nummer to i strekk og tid til å gjøre nødvendigheter. I lengre tid har det vært tid for hårklipp, så nå var det bare å kaste seg i ut det. Det ligger en frisørsjappe rett borti gata her.
Da jeg kom inn døra, som forøvrig gjestfritt ble holdt oppe da jeg steg inn, stod det ikke mindre enn 7-8 frisører klare. Jeg trengte bare en, selv om håret var langt. Jeg fortalte mitt ærend, men skjønte raskt at engelsk ikke var rett dialekt her. Da ble det med smil, hender og fingre derfra.
Jeg brukte den mannlige frisøren som forklaringsmodell, og det lot til at han forstod. Han smilte i hvert fall. Da jeg satte meg ned i den antikke frisørstolen, dro han fram barbermaskinen, elektrisk sådan. Med fingerspråk lurte han hvor han skulle starte. Vi kom raskt overens. Det ble høyre først og venstre etterpå.
Hele tiden spurte han om det var ok. Det var tydelig, at han ikke ville ta for mye. Det er litt vriente å få på igjen. Da han var ferdig med begge sidene, spurte han om han også skulle ta bak i nakken. Like greit tenkte jeg, usikker på hvordan det ville ta seg ut med skrelt ved ørene og hockeysveis bak. Det er jo ikke lenger 80-tallet.
Da nakken også var klippet, var det tid for finstussen og da dro han fram barberbladet. Noe skeptisk ble jeg vitne til at han kunne faget sitt. Bic-bladet ble sirlig ført rundt ørene, foran med kinnskjegget og bak i nakken. Ikke noe blod. Det gikk helt fint.
Etter hvert lot det til at han var ferdig. Jeg var lettet og nesten klar for å gå, da fikk han en ide. Kanskje nordmannen også ville barberes? Ja, jeg var ikke helt avskremt av bladet, så jeg kastet meg ut i det også. Mitt to-dagers trengte en stuss.
Da var det fram med sprayflasken, sprutet på noe vått og deretter barberskum. Men det var ikke vanlig Gillette. Det svei godt i huden. Sikkert ikke miljøsertifisert...
Så var det fram med barberbladet igjen. Sirlige bevegelser. Det raspet godt. Etter hvert som behandlingen skred frem og tiden gikk, begynte jeg å bli bekymret for regningen. Hva kunne en slik overhaling koste?
Avslutningsvis, etter at alle hårstrå på mitt hode hadde mistet noen millimeter, var det tid for å myke opp de tilstrammede musklene i nakke og skuldre. Det gjør vanligvis ikke frisøren jeg har hjemme. Hva har dette å si for regningen? tenkte jeg.
Jeg fikk reise meg opp og fikk til min forskrekkelse se haugen av hårtustene mine ligge rundt stolen. Hadde jeg hatt så mye hår? Det var trolig første gangen denne frisøren måtte koste opp så blondt hår fra gulvet sitt.
Jeg ble henvist til kassen. Oppgjørets time. "Three dollar". "Øøøø, what?" "Three dollar." Her hadde jeg sittet i lengre tid, fått bearbeidet hele hodet, og så var regningen "hele" 3 av de minste arkene? Jeg betalte med en stor og fikk mange små igjen.
Dette måtte markeres. Frisøren ble med på en selfie og vi takket hverandre.
Med mindre hår og skjegg kunne jeg møte resten av dagen.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar