Late dager

Tiden går fort i godt selskap, heter det. Vi har for det meste bare hatt vårt eget selskap den siste uka, og nå går den ubønnhørlig mot slutten. Den har vært god, den har gått fort.

I dag orket ikke de gamle å ligge på bassengkanten og gape etter sola hele dagen, så de tok ut på tur. De fant selskap i et par amerikanske damer, som lurte på anbefalinger til utflukter. Sammen leide vi en van med sjåfør, og reiste til Tad Sae Waterfall. 

Dette stedet ligger en halvtimes kjøretur "in the middle of nowhere" ut fra Luang Prabang. Vi hadde hørt at det finnes noen koselige fosser der, særlig når det kommer litt lenger ut i regntiden. Også har de elefanter. De er jo så søte og gosselige.

For å komme til stedet med elefantene, måtte vi krysse en elv, i en båt på bredde med rompa vår. I den sterke strømmen i Kham-elva, var det spennende nok. Det ble nynnet noen strofer om Guds trofasthet underveis...

Å sitte på en elefantrygg er en fascinerende opplevelse. Dyra er store, kraftige og gale etter bananer. Godt de hadde en oppasser, som hadde kustus på seg. Når det gjelder bananer, så var snabelen titt og ofte bak hos oss etter mer.

Etter en rundtur i teakskogen, avsluttet vi med en tur opp til vannfallene, som var tørrlagte for øyeblikket. 

På hjemveien stoppet vi for å kjøpe ananas, lokalt dyrket, til en pris til å spise opp. Smaken på herligheten, var langt over det vi har smakt hjemme. Hjemme er de modnet i et modneri, mens disse har solt seg, til de er ferdig modnet. Fantastisk søte og gode.

Ettermiddagen ble brukt til å si farvel til bassenget, Night Market og restaurantgata vi flittig har benyttet oss av den siste uka. I morgen venter Bangkok.