Vi hadde uansett bestemt oss for, at denne dagen skulle bli spesiell. De gamle i Team Dysthe hadde 20 års bryllupsdag, og det måtte feires. Dagen kommer til å huskes, av flere grunner.
Vel ombord på den lange elvecruisebåten, sammen med 8 andre, nøt vi utsikten til elvebredden, som vi sakte og seigt gled forbi. Inntrykket er, at denne delen av Laos er mer velsituert og ordnet, enn vi trodde på forhånd. Vi tror nok at mange også her i dette landet, sliter med å mette sine munner, men akkurat Luang Prabang og omegn, nyter godt av turismen.
Det var et flott landskap. Grønt, frodig, bakkete og fjellete, nesten som på deler av Vestlandet i Norge. Forskjellen må være, at her er alle fjell skogkledt.
Første stopp var i en landsby, med lokalt håndverk i salgsbodene. Det var ull og bomull, sølv og hjemmelaget sprit (med slanger og skorpioner som en del av ingrediensene). Det ble med et skjerf på oss. Landsbyen hadde også et buddhistisk tempel, og unge munker var i gang med noen praktiske gjøremål.
Det spang også noen barn rundt i landsbyen, men disse var sky og halvredde, med ett unntak. En liten gutt ville gjerne vise oss sin lille trømotorsykkel.
På neste stopp skulle vi teste trappekondisen. Det har blitt lite slik i det siste, for vi har bodd på hotell med heis i 2 uker. På toppen av trappene var det en mørk grotte med plenty av buddhafigurer. Vi ble tilbudt leie av lommelykt, men avslo. Inne i grotta hadde lyset gått, på flere måter.
Vel nede igjen, var det duket for en ny grotte i fjellet. Adskillig flere statuer. Adskillig flere folk. Båten ventet oss for retur, så vi kom, så og gikk. På returen var det tid for lunsj. Det var flere retter, og vi smakte litt av de fleste. Bare fiskerettene fikk hvile. Hvis fisken kom fra Mekong, var det sikkert lurt, for den elva er bare brun og ser ikke ut som et godt sted å vokse opp for en fisk.
Før kvelden tok vi oss en pust ved og i bassenget. Dette er et fint sted å samle krefter. Det gjør vi så fort vi kan.
Kvelden ble avsluttet med middag på L' Elephant, en fransk restaurant med gode manerer og enda bedre mat. Det var en kulinarisk opptur etter 2 uker på ris og sitrongras.
Det er jammen verdt å feire 20 år med den beste livsledsageren.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar