Fotspor er en fascinerende greie. Der du går merkes det, at du har vært der. Du kan lett se det i sanden, du kan skimte noe uklart i grusen eller det det er umulig å se du har vært der, hvis du går på asfalt. Hva skjer om du går i fersk betong?
Fotspor, i vårt vokabular, handler om at det vi er en del av i Kambodsja skal få betydning i andre menneskers liv. Når vi sammen med lokale lager en familieleir eller familiedag, så håper vi at det skal skapes en endring i livene, gjennom endrede prioriteringer, holdninger og handlingsmønstre. Hjertene kan vende seg mot hverandre og bli "myke igjen". Vi er klar over, at for de fleste vil fotsporet være som et svakt avtrykk eller ingen ting, mens for andre blir det tydelig. Endringer kan skapes når vi får nye mål å styre etter. En liten grads endring her, gir store konsekvenser på lang sikt.
De to siste årene har vi hatt godhetsaksjon i et slumområde i Phnom Penh. Hva slags fotspor er det mulig for oss å sette igjen der? Vi kan ikke gjøre underverker i løpet av de 3 timene.
Begge årene har alle frammøtte deltatt på et møte, der noen lokale har delt evangeliet og med ord vist Guds kjærlighet. For noen blir dette starten på en endring, som får evige konsekvenser, for andre går det hus forbi.
Den praktiske delen, en sekk med matvarer, en skolesekk eller -uniform og noe kjekt til barna, har vi slitt med å se gode virkninger av, med unntak av det umiddelbare møtet med folk. Risen tar slutt, skoleuniformen blir utslitt og vaskemaskinen blir ødelagt.
På en runde gjennom slummen, delte pastorkona noe som virkelig gav oppmuntring. "Etter dere var her i fjor, har jeg hatt så mange gode samtaler med mennesker i slummen. Det var som om opplevelsen av å få disse tingene helt uventet, ble en døråpner, slik at kirka og budskapet vi deler fikk relevans." Vi tror kirka i slummen er en viktig bidragsyter, for at folk i slummen skal øyne nytt håp, se nye muligheter og ikke slå seg til ro med en fornedret livssituasjon på grunn av fattigdom.
Fotspor kan forhåpentligvis også settes hos de som reiser sammen med oss på team. Noen blir med bare en gang, noen flere ganger. Ønsket er at smaken av misjon kan gi mersmak, endret bilde av verden utenfor oss selv og et engasjement, når vi kommer hjem. Vi tror de fleste blir berørt av det de får se, oppleve og være en del av. Vi berøres av å se hva Gud leder oss inn i, menneskers liv berører oss og en helt annen kultur berører.
Vi kan velge hvor vi vil gå, hvor vi vil sette våre fotspor. Vi kan ønske å så gode ting gjennom de fotsporene vi setter, men hva som vokser i fotsporene, det har ikke vi kontroll over. Hva "frukten" blir, det får Han ta seg av, som kan skape den, og la den modnes.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar