Vi hadde hørt at det var en perle. Et flott sted å være turist. Kambodsjanerne selv elsker å reise hit, fordi de kan få være ved sjøen, og dessuten skal der være nydelige "waterfalls" her. Etter å ha sett vannet sildre, er jeg ikke sikker på at en nordmann ville bli veldig imponert. Et koselig sted å bruke noen timer eller kanksje dager.
Vi ville også se Kep, på vei til Sihanoukville. Det var en god sløyfe av en omvei, men vi ville jo se mest mulig, så det var greit. Vi hadde skimtet sjøen langs veien et par ganger, så vi forstod at vi nærmet oss. Plutselig gikk veien over fra 2-felts til 4-felts, men det var ikke travelt i de feltene. Etterhvert som vi kjørte inn mot sentrum, var det merkelig stille. Nesten ikke en bul å møte og ikke et menneske som slet seg fram med noe, slik vi vanligvis ser i hele Kambodsja. Alt var så annerledes.
Vi svingte inn på Kep Bay. Trengte en pause, litt mat og en strekk. Ingen turistbåter ved kaien, noen fiskebåter lå fortøyd på siden. Ingen turister. Det var følelsen av Lillesand om vinteren. Og det stemmer, jo. For i Kep er det turistsesong i den tørre perioden av året. Fra desember til juni. Nå når regntiden setter inn, holder turistene seg borte og gatene er tomme.
Bussen vår fortsatte videre gjennom Kep. Vi så store hoteller og overnattingssteder. Stranden lå der, innbydende og fin, nesten folketom, mens den ventet på neste regnbyge.
Vi kan krysse av en ny provins på Kambodsjakartet.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar