Brønnen står der fortsatt. Den er like hel og gir fortsatt rent vann til helsestasjonen. Det er bra, for hit kommer over 2000 pasienter hvert år, for å bli tatt hånd om. Da vi kom på besøk denne gangen var det for å treffe Sivun Pen, en kambodsjaner bosatt i Norge, som lever for å hjelpe sine minste landsmenn, de uten rent vann og helsehjelp. Gjensynet ble kort, men hjertelig. Han skulle videre på besøk til en skole sammen med sine gjester fra Kristiansand.
Det var veldig kjekt å se at brønnen var inntakt, og at de hadde montert på en enkel pumpe, slik at de fikk vann rett inn til sykestua. Lederen for helsestasjonen fortalte villig om arbeidet sitt og en medhjelper var klar til å bistå når pasientene for dagen trengte det. En bekymret, vordende mor stod i døråpningen da vi var der, i håp om at fødselen skulle komme igang og gå bra. Hennes nærmeste var ikke å se.
Vi gikk oss også en tur i denne landsbyen, Prey Nup, en vanlig kambodsjansk landsby, med nysgjerrige barn, et marked og en rismark rett ved siden. Kambodsjanerne er åpne for kontakt. Selv om språket er en utfordring vil de gjerne vise fram det de har og det de driver med. Vi fikk handle lokal chips, kikke inn til frisørsalongen i gata se inn i systua til en arbeidsom dame. Hun hadde tydeligvis skaffet seg kunnskap om hvordan hun kunne brødfø familien sin, og klær hang sirlig på en stang i systua. Vi traff også noen barn vi kunne smile, le og leke med. Ikke alle var like vant til hvite, men de tødde raskt opp.
Det korte besøket i Prey Nup satte en ekstra dimensjon på ferietilværelsen langs Kambodsjas solkyst. Alt fordi K'en ville dele av sitt eget for noen år tilbake.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar