søndag 12. juli 2015

Gledelige gjensyn

Siden vi har vært i Kambodsja både 4 og 5 ganger før, er det naturlig at vi truffet folk vi har stiftet bekjentskap med. Denne sommeren har vi hatt flere slike opplevelser. Det setter en ekstra spiss på oppholdet i landet, når vi kan møte folk igjen. Relasjoner er best, når de kan vare over tid.




Den viktigste relasjonen til mennesker i Kambodsja, er den vi har med LSSS-gjengen. Som unge og nesten nygifte tok de i mot oss på flyplassen i 2007, vårt aller første møte med Kambodsja. Siden den gangen har vennskapet med dem utviklet seg, og vi har også vært begunstiget med besøk fra dem 2 ganger. Et bevis på dette vennskapet var da A'mor fikk være fadder for minstejenta deres nå i juli. Touching.


Andre vi også har sett og truffet hver gang vi har vært i Kambodsja, er et dansk ektepar, som er misjonærer i Kambodsja på 12. året. Disse viser en fantastisk overgivelse til arbeidet de står i. Når en samtidig vet at de var 12 år i Tanzania før dette, kan vi se for oss litt av hva de har gitt av seg selv i livet med misjonens Herre. Det er alltid koselig å møte disse, selv om det bare er over en middag, med innlagt restaurantstøy.

For 8 år siden besøkte vi en menighet i Chhuk, i Kampot-provinsen. I løpet av dagene vi var der ble vi kjent med en ungdom, som ledet mye av opplegget vi var en del av. På åpningsdagen av familieleiren i sommer kom det plutselig et kjent ansikt rundt et hjørne. Det var var han, like smilende som vi husket ham, nå nygift med en nydelig kone. Det var en overraskelse for begge parter, at vi ble husket igjen. 





































På fjorårets leir fikk vi hjerte for en 7 år gammel gutt, med store handikap. Han lå på leketeppet og hadde få gode utsikter for livet sitt. Den gangen kjøpte teamet en vogn til ham, slik at han kunne få kommet mer opp, uten å bli båret. Et par på teamet vårt skaffet i år en rullestol til ham, slik at han kunne begynne å bevege seg mer rundt på egen hånd. Gjensynet med ham og familien var sterkt. I år var det smil å se fra leiren startet, og da vi alle så gutten bevege seg rundt i rullestol uten hjelp, var det en fantastisk opplevelse.


Et siste gjensyn å nevne, var en pastor fra Sihanoukville, som vi også møtte på leir i fjor. Det var en skikkelig hurragutt, som elsket å showe, komme fram på scenen og skape liv og latter. I år var han noe mer tilbaketrukket. I fjor ventet han og kona et nytt familiemedlem. A'mor fikk spørsmål om hun hadde et forslag til jentenavn fra Bibelen, som de kunne kalle den ventede datteren sin. Ja, Elisabeth kunne være et slik forslag. Så i år kom familien igjen, med en jente, noen måneder gammel. Og navnet? "Elisabeth", kunne faren stolt fortelle. 

Gjensynssmilene har også vært flere enn disse, og vi ser allerede fram til neste år, for i år har vi møtt enda flere det blir godt og kjekt å møte igjen.

Ingen kommentarer: