Langveisfarende

Når vi ikke kan reise på langtur, så får langveisfarende komme til oss!

Palmehelgen 2012 vil for denne familien stå igjen som noe av det sterkeste vi har fått ta del i. Vi er i "flowen". Ting skjer med oss - i våre liv. Det er gode ting. Ting å bli takknemlige for. Denne gangen var det besøk.

Khmerbesøk fra Vennesla. Et ektepar, eldre enn oss, med liv og erfaringer, som vi aldri verken kan håpe, lengte eller tro vi får komme i nærheten av. Fortellingen om deres liv finnes også mellom 2 permer, i boken Overleve. Forfatteren, hovedpersonen og vismannen satt i helgen i vår stue.

Sophat og Sivun Pen, kambodsjanske flyktninger til Norge i 1991. De delte denne helgen av sine opplevelse, sin historie, sin visdom og sin tro med oss. Det handlet om kunnskap og vennskap, om hvordan Herren hadde ledet, beskyttet og vært trofast, selv om de ikke kjente Ham.

På lørdag samlet vi sommerens Kambodsja-team og noen flere gode venner. De fikk høre sterke historier om livet før og livet nå. Livet som nå handler om å hjelpe landsmenn med brønner, skoler og helsestasjon. Men også det fantastiske å få være Guds barn, elsket, ledet og hjulpet, helt til i dag.

Søndagsettermiddagen kom 40 mann på Misjonsfokus i Norkirken. De kom fra øst og vest, sør og nord. De ville høre, og de fikk det til gangs. Igjen; Gud leder, er trofast, holder sin hånd over oss i de mest grufulle opplevelsene våre, og i de vanlige. Det handlet om det grusomme da en bror ble skutt, om arbeidet for Røde Khmer, om flukt og behovet for kunnskap og gode vennskap, som ingen kan ta fra deg. Det handlet om adskillelse, sorg, savn og utmattelse. Men det som står sterkest igjen - et nytt vennskap.

Ah! For en helg!