Biltur til Ratanakiri

I dag la vi ut på det de i Kambodsja kaller " den lengste veien i landet", og det kan jeg godt skjønne! Vi har kjørt 60 mil i dag på meget variert veidekke. Det skifter fra flott asfaltert vei, til grusvei med store hull som vi kjører slalåm rundt. Det tok 11 timer å komme oss fra Phnom Penh til Ratanakiri!

Det var en utrolig slitsom tur, men nå har jeg opplevd det og.... 

Vi kjørte i en "minibuss-taxi" og vi var 15 passasjerer. Det var bagasje både inni og utenpå bilen. Bakpå bilen hang en moped, og noen kasser som skulle leveres rundt omkring. Det var to matpauser og noen få stopp for å levere eller ta imot esker som folk skulle ha fraktet med bussen. De fleste bilene vi passerer er like nedlasset med bagasje, det er ikke fullt før noe detter av....

Vi fikk en ekstra pause på veien, da vi punkterte og eksosanlegget falt ned. Da var det ut av bilen og søke skygge under et tre i veikanten, mens sjåføren skitet dekk. Det er fascinerende å stå langs veien og se alt som passerer. Noen anleggsarbeidere rastet i veikanten og kokte seg middag på bål, med medbrakte gryter og annet kjøkkenutstyr. De skulle frakte anleggsmaskinene til Ratanakiri, og om det var en trøst, så bruker de betraktelig mye lengre tid enn oss....

Det var en utrolig god følelse da vi parkerte utenfor hotellet og var framme etter en lang dag på veien. Blir spennende å besøke iBCDE-prosjektet i morgen. Men først skal det soves!