Landsbyen Om i iBCDE-prosjektet, Ratanakiri.

Etter lunsj, besøkte vi en landsby som heter Om. Folkene som bor her kalles Tampvan folket. Da ICC startet arbeidet her var landsbyen omgitt av jungel. Nå er det hugget mye skog, og plantasjene til de store firmaene spiser seg inn på landsbyen. Dette gjør at de må omstille seg i fht måten å leve på, både som samfunn og hvor de henter næringsgrunnlaget. 

Vi startet med å hilse på landsbysjefen. Han satt under et hus, på en matte på bakken og flettet på en kurv. Han bruker 2 dager på en kurv, hvis han har materialene klar. De eldre i landsbyen er bekymret for at disse tradisjonelle håndarbeidene vil forsvinne, siden de unge ikke viser interesse for å lære denne kunsten. 

Vi besøkte en ung handikappet mann som bodde alene i en hytte. Han har levd store deler av livet sitt utenfor landsbyen, ute på markene. Men da det ble vanskelig for ham å bo der, pga alle forandringene i omgivelsene, tok familien ham hjem til landsbyen. Han fikk hjelp til å bygge en liten hytte, og ICC har hjulpet ham med å bygge en latrine, som ligger tett inntil hytten hans. Han livnærer seg med å flette kurver. Han lager 2 kurver i uken, og selger den ene for 10 $, mens den andre kurven får de som henter materialer til ham. Han var bare et stort smil, sjarmerte i hvertfall meg i senk..... 

Det er flott å se den verdigheten ICC-ansatte viser innbyggerne i landsbyene. De tar seg tid til å lytte til deres liv, bekymringer og behov. Er imponert!

I denne landsbyen ligger husene på hver side av veien. Det er mange små "hytter", i tillegg til husene. En av hyttene brukes til fødestue, her tilbringer mor og barn barseltiden i en måned, før de flytter inn i hovedhuset. Når det ikke er fødestue, bor det høner i kurver på veggen..... I noen andre små hytter bor ungdomsguttene på 15-16 år som har "flyttet hjemmefra". Landsbyen har fått seg en "bøtte-brønn", slik at de slipper å gå langt av sted for å hente vann. På noen tak tørker de tobakk, og det er nok nødvendig, for her røyker både kvinner og menn pipe!

Det virker som en rolig og harmonisk landsby. De som bor her er litt sjenerte, og det tar litt tid å få kontakt. Men, prosjektkoordinatoren, Yek, har en god og fortrolig kontakt med dem. Smilene sitter løst når han setter seg ned og prater med dem :)

Omvisningen i iBCDE-prosjektet ble avsluttet med litt informasjon og samtale på kontoret. Deretter var det middagstid, og siden det er fredag, ble det jo selvfølgelig taco.... Tenk, taco har de her, langt nord i Kambodsja :)