søndag 9. juli 2017

Fullt trøkk

Det var nesten som å være hjemme. Det er i hvert fall ingen tvil om at det var våre søsken i troen vi møtte.


I Kambodsja møtte vi ei dame, som anbefalte oss å besøke Full Gospel Assembly i Yangon. Dette skulle være en moderne menighet, med innslag av musikk fra Hillsong. 

Vi visste lite om religionsfriheten i Myanmar før vi kom dit. Dette var vel en ting engelskmennene etterlot seg, før de gav opp kolonien sin i 1948. Så det er fritt å tro på det du vil i Myanmar. Vi hadde sett både lutherske, katolske og metodistiske kirken i løpet dagene her, samt moskeer og hindutempler. Men nå altså pinsemenigheten Full Gospel Assembly.


Bygningen var fra kolonitiden, og slik så den ut. En nedslitt bygård helt i sentrum. Menigheten befant seg i 4. etasje - to store rom, med TV-overføring inn til det ene av dem. I etasjen over hadde menigheten kontorer til de ulike arbeidsgrenene og et stort aktivitetsrom til søndagsskolen.


Vi snakket med flere av pastorene før den engelskspråklige gudstjenesten startet. Å bli tatt godt i mot er alltid en god følelse. Kveldens forkynner var kona til hovedpastoren. I menigheten, som har plantet avleggere i hele byen og sendt misjonærer til resten av landet og utlandet med, har 90 pastorer og mange evangelister blant sine ansatte. Et imponerende stort arbeid. Det er tydelig hva disse vil.

Selve gudstjenesten inneholdt en god dose lovsang i starten, litt informasjon og kollekt, før kveldens taler entret scenen. Hun hadde før på dagen hatt to prekener på ulike språk, og nå til slutt på engelsk. Språket behersket hun sånn passe, men budskapet var krystallklart. Hvordan evangelisere?


Hun fortalte at buddhistene er veldig åpne for å bli bedt for, for det gjør de mye av selv. Så når de ser hva som skjer når en kristen ber, så åpner det for et nytt liv.

Det var en glede å møte disse folkene. Søskenfellesskap er aldri feil.

Når du skal til Yangon, så kan vi anbefale å stikke innom. Her er kart og møtetider:




Ingen kommentarer: