Selv om det er 10 år siden første gangen, og det har blitt mange turer siden den gang, er det ikke til å komme fra, at det stadig er nye ting som fester seg til hjernebarken. Det er alltid noe nytt å se, noe nytt å oppdage, nye nytt å erfare, noe nytt Gud vil si oss gjennom det vi opplever.
Denne gangen vil jeg huske dagen i Kampong Cham-provinsen. En godhetsdag med mange sterke øyeblikk, noen møter med enkeltmennesker og en glede over lite. 200 familier fikk nødvendigheter for å komme seg gjennom nettene. For nettene kan bli lange i Kambodsja også, uten myggnett og et varmt pledd.
200 barn fikk skolesekk, slik at det blir lettere for foreldrene å slippe dem til skolen. Med lite penger i familien, blir ikke barnas skolegang prioritert. Da kan det være godt at våre venner i Norge har delt av sitt. Og Kongeparken på Ålgård, de gav t-skjorter til de samme barna. Det var mange varme smil å se denne dagen. Jeg skal huske det.
Og jeg skal huske alle de voksne på familieleiren, som satt i grupper i den store møtesalen etter undervisningen. De fikk snakket om livene sine, om hvordan de har det med hverandre og hva slags mål de har for familielivet sitt. Og, de bad for hverandre, om at Gud måtte gi det de trenger, for å skape den ønskede endringen. Det sitter klisteet til netthinnen.
Men jeg vil også huske familiene på familiedagene, som gikk rundt omkring og fikk oppleve på ulike måter, hvordan vi som familier kan samle på viktige øyeblikk. I familiene kan vi løse oppgaver sammen, hjelpe hverandre i vanskelige tider, tjene hverandre, vise godhet mot hverandre og sette pris på kjærligheten vi har til hverandre. Mange familier fikk en ny oppdagelse av hvordan en familie er limt sammen. Det skal jeg huske på, når jeg får lyst til å trekke meg vekk.
Til sist vil jeg huske på det fantastiske teamet jeg fikk reise med denne gangen. Et team bestående av forskjelligheter og ulike styrker. Akkurat slik et team skal være. Det er så flott å se at ting ble løst på den beste måten, selv om det var utfordringer og uforutsette ting underveis. En ting må spesielt trekkes fram. Måten familien Ravnås løste familiesamlingsgåten, var helt enestående. De hadde gjort et fantastisk forarbeid og formidlet flotte sannheter om Pappa Gud og familielivet, som jeg skal huske.
"Du kommer mot meg med sverd og lanse, men jeg kommer i Herrens kraft", Markus, som gjetergutten David.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar