
Ungdommene i miljøet på Fredheim Arena ville gjøre noe konkret, samle inn penger til noe som vistes igjen, gi noe som trengtes og monnet. Forslaget om å gi skoleuniformer til barna i slummen i Phnom Penh og skolebygg i en landsby i Kenya, ble vel mottatt, og ungdommene satte igang.
Fyldig band, lys, røyk og god stemning i salen. Alt lå til rette for å ære Han som æres bør. Etter en god bolk lovsang, ble det informert om prosjektene. Det var tydelig, at det hjertet var fullt av talte munnen. De 4 som delte fra prosjektene snakket med iver og engasjement. Hjertet var satt i brann for noe større enn dem selv.
Som en utfordring til oss i salen, kom tydelig tale om prioritering, og investering kontra forbruk. Både i Kenya og Kambodsja er det i teorien gratis å gå på skole, men elevene må selv holde skoleuniform og skolemateriell. Derfor står mange uten utdanning, de har ingen ting å kjøpe utstyret for.
Å investere i andres utdannelse, istedet for å kjøre på med eget forbruk, var tydeligvis noe som traff folk i salen, for det endte opp med et godt tilskudd til skolebygg i Kenya og mange skoleuniformer i Kambodsja.
Det skjer noe, når hjertet blir utvidet til å tenke på mer enn kebab.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar