Familien Dysthes langturblogg

Our team 1

2012-02-10T23:27:00.001+01:00

Teamet er satt. 10 rundt et bord. Etterlengtet. Et team på tvers av generasjoner, fra 12 til 55. Enhet. Likeverd. Gutter og jenter, eller herrer og damer, om du vil. Skoleelever, sykepleiere, lege, lærere av ulikt slag og så en prest. Fellesskap i det ulike.

Hva drømmer du om? Hva gleder du deg til? Hva frykter du? Bønn! Den var for flyreisen, dyrene, savnet, varmen, sykdom og ulykker. Vi trenger beskyttelse når vi skal på tur, som vi gjør hver dag ellers.

Det ble informasjon. Landsbyer vi kan besøke. Oppdrag vi kan ta på oss. Undervisning? Ja. Stelle sår? Ja. Forebygge sykdommer ved å gi kunnskap? Ja, både teoretisk og praktisk.

Kan vi leke og spille med ungdommene? Kan vi få dele noe av Guds kjærlighet med et LOVED PARTY? Tenk å få undervise om at Gud gir kjærlighet til oss, og vi kan vise andre kjærlighet, på forskjellige måter.

Vi trenger også å få nærhet til historie og kultur. Tuol Sleng. Chuong Ek. Nasjonalmuseet. Ankor Wat. For å kunne gi noe inn i kulturen, må man også kjenne den og respektere den.

Vi trenger noe. Vaksine. Lakenpose. Vann underveis - mye. Myggspray. Hva med å fornye poliovaksinen på grunn av flommen i høst?

10 misjonærer i en ring. Snakket er unnagjort. Hold hverandres hender. Bønn for den som står på siden. Bønn om glede til turen. Beskyttelse mens vi forbereder oss. God het for hverandre. Enhet.

En enorm følelse av glede strømmet gjennom meg da jeg så teamet samlet. Disse har fått akkurat det som trengs for å bety en forskjell.

WE ARE LOVED - LET'S BRING LOVE!

Herfra til Østen

2012-01-29T21:15:00.000+01:00

Nå er det ingen vei tilbake - heldigvis. Rett før helgen satte inn kom bekreftelsen: Flybillettene er bestilt, betalt, bekreftet. Å hvor salig...

Vi synes vi var heldige - Jesusflaks. Billetter som tar oss fra Oslo, via Zürich og Bangkok til Phnom Penh, uten nevneverdige stopp. Og prisen er et stykke under det vi har vært borti før.

Nå skal vi bare sørge for å få oss gode billetter til Oslo.

Men det var stress i timene før vi valgte å ta billettene vi var tilbudt. En av teammedlemmene måtte på strak arm ta det endelige valget om å være med. De andre måtte informeres og vi måtte velge å gamble på at dette var gode billetter for oss.

Hva skulle vi gjøre?

Vi måtte ta en timeout, be og lytte til Han som vet. Et bilde på Facebook fikk oss på gode tanker. Da ordet GO kom, var ikke veien lang. Vi begynte å se alt det gode i tilbudet vi hadde fått.

Så nå er vi i gang. Nå begynner jobben og gleden å strømme på.

Team 2012

2012-01-21T22:24:00.002+01:00

Nå begynner ting å ta form. Vi skal til Asia igjen - og gleder oss. Et team er i ferd med å formes, de 10 navnene er på plass. 1 +1 +1 +1 +1 + 5. I dag kom det beskjed fra Øst om at vi er velkomne. Datoene passet. Flere steder. Noen kjente, noen nye. Vi blir ikke arbeidsledige. Undervisning, praktisk arbeid, relasjonsbygging, velgjerninger og prosjektbesøk. Tenk om vi kan få være med å lede noen hjem...

Æres den som æres bør!

The Killing Fields

2012-01-16T16:45:00.002+01:00

Et glimt av en sterk film om Røde Khmer-tiden i Kambodsja. Anbefales!

Kambodsja i bokform

2012-01-13T20:09:00.000+01:00

Kambodsja er langt borte, men dette "varme smilets land" kan komme hjem til deg - i bokform. Det finnes bøker utgitt på norsk, som vil gi deg et bilde av landet, folket og historien.
En titt i vår bokhylle gjorde at jeg fant dette:

Vekkelsen i Kambodsja - Todd og DeAnn Burke. Denne handler om en enorm menighetsvekst i tiden før Røde Khmer-tiden. Forteller om sterk inngripen av Gud, i et folk som allerede rundt 1970 var utslitt av krig og uro.

Buddhas Barn - Torbjørn Færøvik. En reisebok av NRK-mannen, som besøker Vietnam, Kambodsja, Thailand og Burma. Godt fortalt om dagens Indokina, med et glimt tilbake i historien.

Det er utgitt en rekke bøker med førstehåndskjennskap til hva Røde Khmer gjorde av grusomheter i byene og på landsbygda fra 1975 til 1979. Noen er så sterke, at det kan være nødvendig med en time-out innimellom.

Først drepte de pappa - Loung Ung. Min første leste bok om emnet. Jeg ble trist og nedstemt, men bestemte meg for at dette var viktig lesning.

Min sjels tårer - Sokreaksa S. Himm. En lignende historie som den foregående, men med et kristent perspektiv. Går det an å tilgi slike handlinger? Et bilde jeg sitter igjen med fra boka: Hovedpersonen ligger halvveis nedi ei grøft med døde familier over og rundt seg. Må bare ligge stille, må ikke røre meg nå, for da blir jeg hakket ihjel. Gjerningsmennene trodde han allerede var død.

Overleve - Marit O. Bromark og Sivun Pen. Nok en sterk skildring av det uvirkelige. Forteller også på en sterk måte om flukt til Thailand og om hvordan Sivun Pen opplevde å komme til Norge. Gode skildringer.

Den siste reisen til Phnom Penh - Jesper Huor. Halvt svensk, halvt khmer. Vokste opp i Sverige med sin mor, faren var borte. Faren hadde jobbet ved den kambodsjanske ambassaden i Berlin, men ville delta i revolusjonen hjemme. Han kom ikke tilbake. Jesper vil finne ham, og gjør det. Les hvordan.

Pol Pots smil - Peter Fröberg Idling. Skandinaver ville reise til Kambodsja for å finne ut om det var så skrekkelig der, som det ble hevdet. De møtte Røde Khmer-ledere og ble vist rundt. De kom hjem for å berolige kritikerne. De hadde ikke sett noen ting, og Pol Pot var en smilende mann, som holdt seg på sidelinjen.

Pol Pot, historien om et mareritt - Philip Short. En biografisk framstilling av Pol Pot. Hans barndom og studietid i Paris, før han ble med i kampen om makten i Kambodsja. Den lyssky og tilbaketrukne personen, som stod bak et av verdens verste regimer.

De som forsvant - Kim Echlin. En roman om en canadisk jente som forelsker seg i en khmergutt. Krigen starter, og når grensene åpnes igjen reiser han "hjem" fra Canada, for å delta i frigjøringen av landet sitt. Etter flere år fra hverandre tror hun at hun ser ham på et TV-innslag fra Phnom Penh. Dette får henne til å pakke og reise til Kambodsja, på leting etter sitt livs kjærlighet. Annerledes, men god roman.

Utover dette finnes det selvfølgelig mange reisebøker fra Indokina og Kambodsja. Noe begrenset utvalg på norsk, men Lonely Planet sin på engelsk er fyldig og god.

En film, som forteller noe om dagens Kambodsja er Same same, but different. En tysk gutt på reise, møter ei khmerjente. Kjærlighet. Tvil om motiver og behov for hjelp i en vanskelig livssituasjon. Flott, tysk film.

Hvis du kjenner til andre bøker eller filmer i denne kategorien, så ikke nøl med å dele det med oss :)
Ønsker deg lykke til med leselysten.

Mission's flame

2011-12-19T08:14:00.001+01:00

Matt Redman has written this song. A song that touches my heart.

Korttidsmisjon gir langtidsengasjement

2011-12-11T22:16:00.000+01:00

Helt siden 2007, da vi oppdaget at en misjonær ikke trenger å være borte 4 år før han kommer hjem, har vi ivret for korttidsmisjon. Korttidsmisjon handler om å reise et sted, gjøre noe godt i Jesu navn, for så å reise hjem igjen. Korttidsmisjon handler om å komme hjem og ha fått et engasjement som skal leve lenge etter at flyet har landet. En skal slippe å tenke; "Aldri mer". En skal heller få tenke: "Når kan jeg få en ny sjanse?"

Korttidsmisjon gir åpne øyne for andre. Andres liv, behov og utfordringer. Korttidsmisjon åpner øynene for folk hjemme, som møter forandringene hos den som har kommet tilbake.

Korttidsmisjon er billig for de som sender misjonærer. En slipper å underholde familier i årevis. Og pengene som brukes i korttidsmisjon, kommer for det meste via kanaler som ellers ikke er sluset inn i misjon.

Korttidsmisjon skaper inspirasjon til nytt liv hos de som har hatt besøk. Resultatene kan sjelden måles. Slik er det med såmannsarbeid. Men fruktene kommer, bare nå gjennom de lokale, som er blitt inspirert. Og fruktene kommer hjemme. Dagens Dobbel!

Trolig er ikke korttidsmisjon eneste måten å drive misjon på, fordi hvis en vil nå nye folkegrupper og nye områder kreves nok en mer langsiktig plan. Men vi kan vel ha to tanker i hodet på en gang? I Holmenkollstaffetten løpes det mange etapper, ingen er like lange, men alle er like viktige. Lagene som hopper over de korte etappene blir disket.

For vår del kan vi si dette: Korttidsmisjon gir langtidsengasjement.

Kortreist informasjon om Kambodsja

2011-11-16T20:58:00.006+01:00

Normisjon arbeider i 10 land på 4 kontinenter. 11 land, hvis du teller med Norge. En del av arbeidet i Norge handler om å informere om det som skjer i de andre landene. Dette har vi fått være en del av denne høsten.

Det har vært Hillevåg og Ålgård, Bryne og Vikeså. De vil gjerne høre, bli inspirert, bli utfordret. Livet her i Norge settes i perspektiv, når en får høre om livssituasjonen til mennesker i Kambodsja.

Det skaper hjertebank når en hører om barn som vokser opp langt borte fra sine foreldre, om små muligheter til god skolegang og så lite penger, at en må velge bort ett av dagens måltider.

Det trekkes på smilebåndet når en ser bilder av overfylte mopeder. Levende gris på ryggen, bakpå en knallert, eller de 6 på vei hjem fra markedet, trykt sammen på familiens eneste motoriserte tohjuling.

Best er kanskje han som sitter på mopeden sin - på taket av en Hiace!

Så får de høre om de mer enn 500, som i vår fikk et nytt liv i gave. De som fikk en ny Herre å følge.

Til slutt får de høre visjonen: BE - GI - GÅ, og om at våre hjerter spesielt brenner for de minste. "Det du gjorde mot en av disse mine minste, gjorde du mot meg."

Informasjonen om landet langt borte trenger ikke reise langt for å bli mottatt.

Bror nummer 1

2011-11-15T20:48:00.006+01:00

Kambodsjas bror nummer 1 fra Røde Khmer-tiden var beryktet. Han var kjent under navnet Pol Pot, men het egentlig Salot Sar. Regimet han styrte var grusomt. Handlingene han stod bak vitnet om en ideologi uten nåde.

Salot Sar er borte. Pol Pot døde i 1998, og Bror nummer 1 skaper ikke lenger frykt.

Forleden dag leste jeg om en kambodsjaner som hadde blitt kristen. Han hadde omvendt seg fra buddhismen og startet et nytt liv. Jesus Kristus hadde nå blitt herre i hans liv. Nåden hadde inntatt hjertet hans. Jesus er vår bror, og denne mannen i Kambodsja hadde fått en ny Bror nummer 1. En god bror, som han ikke fryktet, men elsket.

Utviklingshjelp eller nødhjelp

2011-11-13T14:51:00.003+01:00

I løpet av tiden som har gått siden vi var i Kambodsja første gangen, har det slått oss hvor vanskelig det er å gi. Den første gangen vi var sør i landet, kjente vi at vi gjerne kunne gi til lommene ble tomme. Det var så mange behov, store behov. Men etterhvert er det noe som har gått opp for oss. Lommene våre er ikke store nok. Vi kan ikke klare å dekke alle eller alles behov.

En av våre venner sa noe vist. Det er forskjell på nødhjelp og utviklingshjelp. Hvis vi gir til en som har har lite, så vil han ha mer, og så vil også naboen ha, og deretter enda flere. Dette vil skape behov, som vi ikke kan fylle eller avhengighet til oss. Ressursene vil ta slutt.

Utviklingshjelpen er annerledes i sin natur. Den skaper i stedet for å forbruke. Hvis våre ressurser går til noe som skaper utvikling, i stedet for noe som skaper nye behov, så har vi gjort noe som er rett. Hvis de vi støtter tar del i sin egen utvikling, istedet for å bare vente på våre bidrag, så vil de en dag være uavhengig av oss. De kan stå på egne bein. Det kan med stolthet vise fram hva de selv har skapt, for seg og sin familie eller landsby.

Det er dette ICC tenker. Det er slik de jobber. Det er slik de skaper utvikling på landsbygda i Kambodsja.

Cambodia in our hearts

2011-10-23T21:55:00.002+02:00

Flom, metervis med vann, mennesker på flukt. Prey Veng er under vann. Vi var der i 2009. Besøkte en fantastisk menighet. Kirke med enkle vegger, knapt et tak, jordgolv og lukt av himmel.

ICC sitt gjestehus i etasjen over kontorene. Det var bambusgolv med plastduk over. Det var enkle senger med myggnett omkring. I taket var det et rikt dyreliv og høylytt summing. Dette var vår base.

Utenfor Preah Sdach besøkte vi en landsby, en skoleklasse og en blid gjeng i en selvhjelpsgruppe. De sparte til felles utvikling av bygda si. En brønn, et toalett og jordforbedring. Besøket vårt satte spor - hos oss.

Nå ligger mye av dette under vann. Jordområdene, sykestua og skolebygget. Folk flykter, drukner og leter etter en trygg plass å slå seg til.

Det er langt fra Norge til Kambodsja, men Cambodia is in our hearts.

Bildet er hentet fra www.normisjon.no

2012 - 2012 - 2012 - 2012 - 2012

2011-10-15T17:42:00.003+02:00

Kambodsja lyser i det fjerne. Det hjertet er fullt av taler munnen, heter det. Vi snakker mye Kambodsja for tiden, som vi egentlig har gjort de siste 4 årene.

Men nå er det noe som kaller og drar igjen. Ordene og bildene peker mot at det er dette vi skal gjøre - og da må vi. Det rører seg andre steder også, flere steder i Rogaland. Flere har behov for å la hjertet berøres, komme forandret hjem og forandre sine omgivelser.

Men vi går ikke alene eller i egen kraft, som det heter. Hvis ikke vi ledes og beskyttes av Ham, så blir det ikke en vellykket tur.

Oppdragene ligger der, oppgavene er mange i Kambodsja, kallet er ett.

The Mission Bell is ringing!

Avlysning - ny utlysning

2011-07-17T11:21:00.003+02:00

Det er avgjort. Det ble borteseier og ingen tur til Watoto heller. To av to mulige langturer gikk denne våren i vasken. Trolig var begge avgjørelsene rette, men det føles som borteseier, etter en kamp der vi var på høyden. Men motstanderen kan jo ikke vinne - vi skal toppe tabellen til slutt.

Hva nå?

Det er det store spørsmålet.

Her på hjemmebane sjekkes stadig flyreiser til Asia og vi drømmer om maten på Khmer Surin. Tanken på Kambodsja streifer innom oss minst en gang i døgnet...

Til høsten skal vi reise i nærområdet og fortelle om Kambodsja til forsamlinger og andre interesserte. Det blir Ålgård, Bjerkreim, Moi og Grimstad - ikke akkurat noe for en langturblogg, men noe for et hjerte med lengsel langt bortefra.

Kakesalg blir til hus

2011-03-02T20:51:00.002+01:00

Vi er på sporet igjen. I går gikk fristen ut for å melde seg på turen til Uganda sommeren 2012. Så og si alle de 40 plassene er bekreftet. Vi venter på et par etternølere. Men vi kunne hatt med mange flere. Vi må nok lage en Watoto Two.

Men nå er det kakesalg som gjelder. Kakene fra Nordkak er delt ut til konfirmantledere, konfirmanter og familier. Og de går unna så det griner. M-en og K-en tok en runde i gatene her omkring, og i løpet av en time var hele beholdningen på 30 bokser forduftet.

Optimismen nådde store høyder og i dag fylte vi på lagrene. Hvis vi klarer å mobilisere mot, så går det 75 bokser ut fra dette huset i løpet av de nærmeste ukene.

Men det er ikke det beste. Det beste er at dette skal bli til hus i Uganda. Kaker blir til hus. Det må være en av de beste forvandlinger vi kan tenke oss. Kanskje med unntak av alle livene som blir forvandlet gjennom det.

Ventetiden er over

2011-02-17T21:20:00.003+01:00

Det har gått en og en halv måned siden forespørselen kom. Vi skalv. Vi tok det videre til de rette instanser. Kambodsja ventet sammen med oss. Vi ventet forgjeves.

I dag kom beskjeden. Nei, det er ikke rett tidspunkt. Nei, det er ikke innenfor strategien som er lagt. Hæ?!?

Det skal ikke legges under en stol, under teppet eller noen andre steder: Vi er skuffet. Vi som hadde fått ord og vers, bekreftelser og oppmuntringer. Nå skulle vi liksom ikke reise. Det var ikke til å forstå.

Dette blir ikke lett å forklare. Vi kan ikke komme. De som bestemmer har satt ned foten. Dere må ta opplæringen av lederne deres selv. Dere får inspirere dere selv. Lykke til!

Hjertet hamrer og slår for menneskene i Kambodsja, for Kampot, for Chhuk. Fra nå av skal hjertet slå på tross av. Disse menneskene må få som fortjent og mer enn det. De må kjenne at vi bryr oss, at vi kan stå sammen med dem i deres situasjon.

Vi får vente på nye ord, nye bilder, nye åpenbaringer. Vi har et nytt oppdrag som venter på oss. Nå skal fokus flyttes dit. Vi skal gi jernet. Om ikke barna i Chhuk kan få vår fysiske støtte nå, så skal barna i Watoto få kjenne det i 2012.

Abraham fikk stor velsignelse av å bli prøvd. Kanskje ligger det noe på lur for oss også - rundt neste sving?

Ventetid

2011-01-20T21:21:00.002+01:00

Venting er tøffe greier. Bare spør et barn som venter på at pakkene kan åpnes på julaften. Venting kan også være forberedelser, klargjøring, utrustning og skjerping til det som kommer.

Vi har sagt til de som bestemmer, at 15.februar, da er det slutt på venting. Da må vi vite. For hvis de sier "ja", da kan vi gå inn i nye forberedelser, ny venting.

Akkurat nå venter vi på et "ja" til å reise til Kambodsja igjen, til sommeren. Det kom en forespørsel, ikke fra vårt eget hjerte eller sinn, ikke fra menigheten, men fra en pastor "der ute". Han ville spre visjonen om barns viktighet videre. Han ville utruste flere søndagsskoleledere, i andre deler av landet. Og han ville at vi skulle gjøre det.

Men, det er ikke vi som sitter på bestemmelsen, strategien eller myntene.

Den siste uka har vært som en berg-og-dalbane i venting. "Ja, det kan bli." "Nei, de gir nok ikke grønt lys." Mange bønner har tatt veien til Han som hører på slikt. Vi har kjent gode bekreftelser og fått "ord" som styrker vår tro. Det har vært skikkelige oppturer og gode forventninger. Men vi har også kjent på skepsis og uvilje. Er dette rett å gjøre nå?

Akkurat nå er det uvisst hva som skjer, egentlig helt i det blå. Men vi venter. Jo, vi har forventning om noe godt, et positivt svar, et svar med røtter oppover.

Sitater som utfordrer

2011-01-07T20:07:00.004+01:00

Utfordring er et ord vi kan like, men også et ord som setter mange tanker i sving. Turene vi har gjort har vi sett på som utfordringer. Men de har også utfordret oss på forskjellige plan. Tankemessig, følelsesmessig, trosmessig, økonomisk og praktisk.

For noen dager siden kom en ny utfordring til oss. Vi vet ennå ikke hvor det ender, men det har laget nye bølger, nye tanker og nye bønner. På veien til svaret på denne utfordringer er det naturlig å svinge innom Godboka, for finne svar. Her er noen av versene vi har stoppet opp ved:

Vær da sterk min sønn, ved nåden i Kristus Jesus. Det du har hørt av meg i mange vitners nærvær, skal du overgi til pålitelige mennesker som er i stand til å undervise andre. Fra 2.Timoteus 2.1-2.

Eller hva med denne?

Hebreerne 13.5-6: Vær ikke glad i penger, men vær tilfreds med det dere har. For Gud har sagt: Jeg slipper deg ikke og svikter deg ikke. Derfor kan vi tillitsfullt si: Herren er min hjelper, jeg frykter ikke. Hva kan da et menneske gjøre meg?

I mitt testamente fra konfirmasjonstiden i 1984 stod dette, og det kom som et skudd igjen:

Søk først Guds rike og hans rettferdighet, så skal dere få alt det andre i tillegg. Matteus 6.33.

Det er svar underveis. Engler kommer med bud. Vi skjelver av spenning, glede og ærefrykt for det som ligger rundt neste sving.

Pepperkakeslikkerier

2010-11-28T09:17:00.005+01:00

Wow! For en start på advent 2010. Lørdagskveld og godt humør. 2 familier sammen for å feire fellesskap og Fars godhet. 9 personer rundt et bord - først spise og snakke, så bake og smake.

Vi er alle litt høye på Uganda og Watoto om dagen, og ville samtidig gjøre en innsats for å realisere det vi nå har satt i gang.

Derfor hadde vi bedt IKEA sette en svær deig til pepperkaker, kjøpt inn pinner og rett tilbehør. Ut av dette kom det bortimot hundrevis av pepperkakeslikkepinner.

Og disse skulle selges, og pengene gå til Watoto-kontoen. Og pinnene.... ? De gikk unna som varme .... pepperkaker :) Vi har nettopp puttet inn det første innskuddet, slik at vi i 2012 kan reise og bygge hus i Watoto.

Jeg har på følelsen at tiden fram til juni 2012 blir en enste lang advent - fylt med fest og forventning!

Startskuddet

2010-11-24T20:20:00.000+01:00

I går gikk startskuddet for Watoto-gjengen. Vi hadde samling på Fredheim i Sandnes. God aldersspredning og god stemning. De 4 familiene var representert. Konfirmantledere i flokk og følge benket seg rundt bordene. Harald fra Watoto Scandinavia var hovedattraksjon. Han delte fra sine turer dit og kunne gi mye god, nyttig og nødvendig informasjon til oss grønne.

Ungdommene er skikkelig gira. Noen er helt klare på at de skal være med, andre må bruke mer tid. Det er helt OK. Det kom fram gode forslag på dugnad og andre ting vi kan samle inn penger på. Det koster å reise til Watoto og vi skal jobbe for å få det til.

Kveldens høydepunkt kom fra Jakob: En gudsdyrkelse som er ren og feilfri for Gud, vår Far, er å hjelpe enker og foreldreløse barn i deres nød, og ikke la seg flekke til av verden. Jakob 1.27

Watoto Part 1

2010-11-10T19:09:00.001+01:00

Watoto Part 2

2010-11-10T19:09:00.000+01:00

Watoto Documentary

2010-11-10T19:03:00.000+01:00

Story about Watoto in Uganda - Passion 2010

2010-11-10T19:01:00.000+01:00

Nyhet som varmer hjertet

2010-11-10T18:51:00.000+01:00

Det er i ferd med å bli virkelighet. I går var bibelgruppa vår samlet for å snakke om Uganda, Kampala, Watoto, safari, en lang flyreise, forventninger, ungdommene som skal være med. Alt varmet hjertene. Og så fikk vi se film. Lerretet var satt opp, som om vi skulle fått besøk av en misjonær. Bare lysbildene manglet. Men vi hadde jo You tube. Der ligger gode filmer om Watoto. Dette skal vi oppleve.

Refleksjon: Å komme til en annen verden

2009-07-31T22:22:00.000+02:00

Det er godt over en uke siden vi kom hjem fra Kambodsja og Vietnam. Vi har brukt tiden til å komme oss igjen fysisk, men også hatt god tid til å tenke over det vi har vært med på.

Turen sett under ett har gitt oss minner for livet, men det er ett sted som har gjort eksta inntrykk på oss: Prey Veng. Dette er en av Kambodsjas fattigste provinser, med lite materiell velstand, men med folk som stråler av varme.

Å komme til denne delen av verden fikk oss til å tenke; hvilket lykkelodd har vi egentlig trukket, som kan velte oss i ting, men har mistet mye av den mellommenneskelige varmen vi er skapt for? Å gå gjennom landsbyen Preh Sdach den første kvelden vi var der, føltes som å ha blitt sluppet av i en annen verden. Å delta på gudstjeneste i kirka i landsbyen, det omtalte sommerfjøset, var en fantastisk opplevelse av gjenkjennelse, fellesskap og Gudsnærvær. Å spise på restaurant i denne landsbyen var en blanding av frykt for å bli syk, men også fascinasjon over kulturforskjell og restaurantvaner.

Vi har møtt mennesker som ikke har magne ting, men vi har møtt mennesker som har et smil, en imøtkommenhet, et håndtrykk, en hjertelighet og åpenhet som har overskygget det materielt fattige. Folket i Kambodjsa er rike, for de har seg selv å by på.

Hvis det er èn ting som skal huskes fra sommeren 2009, så er det dette: Den er rik, som byr på seg selv.

Siste etappe

2009-07-25T12:26:00.000+02:00

Vi har satt beina på norsk jord igjen, og det kjennes godt. Avslutningen på reisen ble annerledes enn planlagt, men vi kom oss hele hjem.

Tirsdag, dagen før hjemreise, ble brukt til å lade opp til den lange hjemreisen. Fru A måtte innom International SOS 2 ganger for å få intravenøs antibiotika. A'en fikk også mer medisiner - feberen hang ved.

Hjemreisedagen starten også med en siste tur innom Interational SOS, klokka halv 6. Hun hadde fått kjøpt seg krykker, maken til de som du fikk kjøpt på Jesu tid, og hoppet rolig rundt. Flyet til Bangkok gikk som det skulle og vi kunne si farvel til Vietnam og Hanoi, byen vi vil huske mest for sin tuting og pruting.

I Bangkok skulle vi vente i 12 timer før flyet gikk, så den bestilte guidingen i byen var kjærkommen. Det var nye kongehus og templer, men også et akvarium og et kjøpesenter, som var bra for ungene.

Selve flyturen skulle vise seg å bli en påkjenning. Flyet var stappfullt, så Fru A måtte sitte med sin hovne fot over H'ens fang på hele turen. Det ble ikke mye søvn.

Febernedsettende i rett tid gjorde også at vi kom oss gjennom alle varmesøkende kamera og slik kom oss helt hjem. Det hadde vært ille å bli stoppet, fordi gradene var høye.

Da vi kom oss innenfor døra hjemme var vi bare lykkelige over at ferien var over.

Dagene, ukene og månedene framover skal vi bruke til å reflektere over det vi har opplevd, alt vi har sett, folkene vi har møtt, bildene vi har tatt. Det heter; det hjertet er fullt av taler munnen. Hvis du kommer i nærheten av oss, så vær forberedt på at det kan komme en digresjon om noe som har fått plass i hjertet vårt.

Tur til Halong Bay

2009-07-21T04:30:00.000+02:00

Det startet med usikkerhet rundt avreisen. A-ene vaare skulle ligge feberhete igjen paa hotellet, mens resten av reisefoelget skulle ta den tre timer lange turen til Halong Bay, for aa vaere ombord paa en baat i fire timer. Dessuten; regnet hoeljet ned.

Motivasjonen var laber, men dette var noe vi hadde bestilt og hadde sett fram til, dessuten var det ikke noen loesning aa bruke dagen paa hoterommet heller. De syke burde faa fred.

Foerst da vi gikk av bussen sluttet det aa regne. Sola oensket aa trenge gjennom. Med lettere humoer gikk vi ombord paa junkeren; nummer 34. Baaten hadde 7 lugarer og var en triktig flott baat. Ombord var vi kun sammen med mannskapet, 2 guider og 1 engelsk ektepar fra London.

Aa komme til Halong Bay var en nytelse for oeyet. Flotte fjellformasjoner "tilfeldig" plassert i havet og hundrevis av turistbaater paa samme oppdrag som oss. Etter en halvtimes tur stoppet vi for en tur inn i en dryppsteinsgrotte. Grotta var flott lyssatt og var virkelig en stor opplevelse.

Vel tilbake paa baaten ventet middagen. 7 retter, mest fra havet. For oss som ikke har vaert paa magne fine middager var dette stort. Krabbe, reker, vaarruller, pommes frites, blekksprut, fisk og ananas til dessert.

Sola fortsatte aa varme, og vi foelte oss heldige som fikk se alt dette, uten dis. Saa i etterkant; dette var verdt turen og de som laa i senga hadde hatt behov for en rolig dag under dyna.

So long - Ha Long.

Sunday Night Fever og dagen derpaa

2009-07-20T18:47:00.000+02:00

Soendagen ble avsluttet med to syke i familien. Begge A-ene ble slaatt ut av ca 39 i feber. Det var ikke kjekt! Saa i dag har det vaert International SOS for undersoekelse. Fru A har faatt en infeksjon i foten med paafoelgende hoven fot. A-en, eldstemann, har "bare" hodepine og er ikke paa hoeyden.

Saa i dag tidlig maatte vi ta en rask avgjoerlse om at de skulle droppe Halong Bay og faa hjelp til aa komme til lege. Dette gikk greit og "legevakten" var god, men formen har ikke vaert god i dag. Resten av oss reiste paa baattur, men med et savn i magen.

Ber du? Vi er fortsatt avhengig av beskyttelse og hjelp for aa komme oss velberget hjem.

Kuler og krutt i Hanoi

2009-07-19T13:16:00.000+02:00

I dag her vi hatt sightseeing i Hanoi - en halv dag. Det handlet for det meste om Ho Chi Minh og Vietnam-krigen, eller krigen mot USA, som de sier her. I dag, soendag, stod tusenvis i lange rekker for aa komme inn i mausoleet til Ho Chi Minh. Han er landets store helt, kommunismens grunnlegger her og leder for revolusjonen. Denne karen, som doede foer krigen mot USA var over, ligger slik at folk kan gaa forbi ham og hedre ham. Vi saa ikke ham, men vi saa huset han bodde i. Etterpaa saa vi museet for krigen og noen trofeer de har samlet fra amerikanerne: fly, helikoptre og kanoner. Interessant aa se.

Etter runden i byen skulle vi finne intrumentbutikken paa egenhaand, for om mulig kjoepe fiolin til M-en. Vi fant den lett, men det lot ikke til at de i butikken visste hva en fiolin var, saa det ble med ergrelsen. At det gaar an!

Vi avsluttet dagen med vanndokketeater. Vi satt og foelte at vi var i Oesten, og det er visst rett. Dette var interessant, selv om vi ikke skjoente spraaket og det var noe fremmedartet for oss. Naa gaar det mot kveldsro og i morgen blir det Halong Bay.

Paa hue i Hue

2009-07-17T13:56:00.000+02:00

I dag var det aa staa tidlig opp, etter lite soevn. Har vi faatt med oss alt?

Vi reiste med buss fra Hoi An til Hue, gjennom et fjellpass som deler Vietnam i nord og soer. Det var reine Trollstigen, bratt og smalt. Vi hadde en snakkevillig guide, snakket gjennom en metallisk mikrofon i en liten minibuss i tre stive timer. Betalte vi for mye?

I Hue bor vi paa Hotell Saigon Morin. Skikkelig stiv standard. Minner om Grand Hotel i Oslo. I 3dje etasje henger Kong Harald paa en knagg, saa han har tydeligvis vaert her en gang i tiden.

Vi har vaert paa omvisning i citadellet og den forbudte by i Hue - ligner visstnok paa den i Kina. Ungene syntes dette var kjipt, men litt historie er vel ikke av veien?

I morgen tar vi fly til Hanoi. Dette er siste stopp i Vietnam, foer vi starter paa hjemveien. Noen av oss begynner aa lengte etter skummet melk, grovbroed, sjokoladekake og kaldt, friskt vann fra springen.

Paa bassengkanten

2009-07-17T13:49:00.000+02:00

Vi har avsluttet 6 dager ved bassenget. Det maa vaere meningen i det meningsloese. Aa bare ligge der aa se paa ungene som plasker, koser seg og nyter livet i vannet. Det er godt aa kjenne at kroppen og hodet slapper av. Dette trengte vi etter en vaar som var veldig travel og fylt med tanker om alt vi skulle gjoere i sommer.

Innimellom slagene ved bassenget her vi vaert i byen Hoi An og kost oss. Her er det massevis av skreddere og butikker med snurrepiperier. Saa naa er klaerne til neste sommmers store dager i boks. Tidlig ute, men det var en kjekk opplevelse aa faa seg skreddersydde klaer til en grei pris.

Hotellet, som nevnt veldig flott,og med gartnere som gikk og holdt omraadet i orden. Det var en nytelse for sjel og sinn. De 5 stjernene skal de faa fra oss :)

Skulderen til fru A, som har kranglet etter fallet i trappa paa Goldiana, er paa og av bedre.

Palm Garden, Hoi An, Vietnam

2009-07-12T15:49:00.000+02:00

Saa er ferien igang. I gaar, etter lang venting, pga kansellering, i Siem Reap og nytt fly og mer venting i Ho Chi Minh kom vi endelig fram. Sultne, troette klare for ferie ankom vi Palm Garden i Hoi An i nitiden paa kvelden. For oss som ikke er saa vandt til luksus, var dette i overkant overdaadig. Smart Reiser har gjort en god jobb her.

Vi fikk to flotte rom og her er det masse aktiviteter inkludert. Ungene var veldig klare for disse dagene.

Saa i dag har vi sjekket ut sola; den virket. Bassenget med gode solstoler og parasoller var akkurat det vi oensket oss.

Naa i kveld har vi vaert paa byen i Hoi An og bestilt oss klaer. Dresser til guttene og morgenkaaper til damene.

Livet smiler, vi er trygge og kjenner at vi er under beskyttelsen som vi er saa avhengige av.

Avskjed med Lysom og Sithuon

2009-07-11T07:07:00.000+02:00

Foer vi tok avskjed med Kambodsja maatte vi ogsaa ta avskjed med Lysom og Sithuon og soennen deres, Simon. Sithuon har vaert guiden vaar og paapasseren gjennom hele oppholdet vaart i Kambodsja. Dette har vaert uvurderlig for oss. Han har ordnet opp med busser og steder vi skulle besoeke. Foer vi reiste videreformidlet han undervisningen vaar og soerget for at alt var klart.

Vi har gjennom forrige gang vi var i Kambodsja, og da de besoekte oss for halvannet aar siden, faatt et godt forhold til denne flotte familien. Saa i dag var det tungt aa ta farvel. Godt vi har mail og facebook.

Naa har ungene spilt UNO og er klar for badeferie i Danang.

Tomb Raiders in Ankor Wat, Siem Reap

2009-07-11T06:54:00.000+02:00

Vi sitter paa flyplassen i Siem Reap og venter paa flyet til Danang, Vietnam. Flyet vi skulle tatt ble kanselert, saa naa har vi nettopp inntatt en gratis lunsj, spandert av Vietnam Airlines :)

I gaar gikk vi, ikke fra hytte til hytte, men fra tempel til tempel i det som er kjent som Angkor Wat. Det viste seg at Angkor Wat er ett av en hel haug flotte templer i dette omraadet, nord i Kambodsja. Alle er fra perioden 900 til 1200 e.Kr.

Ved det foerste templet Bayon fikk vi oss en tur paa elefantryggen rundt templet. Dette var kjekt for store og smaa. Inne var det mange steinansikter, store og vakre.

Neste tempel, Ta Prohm, er kjent for store traer som har vokst over og gjennom ruinene. Her ble filmen Tomb Raider spilt inn i aar 2000, med Angelina Jolie i hovedrollen.

Tempel nummer tre laa en halvtimes kjoering unna de andre. Dette var et lite, men utrolig flott tempel, Bantay Srei, med mye flott kunst paa veggene. Dette var et tempel til aere for hinduguden Shiva.

Da vi egentlig var troette og helt utsvettet, kom vi til hoeydepunktet, Angkor Wat. Dette er det stoerste og mest kjente av templene. Det var gedigent og majestetisk. Vi hadde oss en runde inne i steinmassene og avsluttet med aa ta bilder utenfor, med de tre taarnene i bakgrunnen. Naa har vi endelig vaert der!

Dagen ble avsluttet med et bad og KFC, kylling i fett.

Bursdag i Phnom Penh

2009-07-09T15:54:00.000+02:00

Vi er kommet til Siem Reap og vi har det bra. Bare et lite tilbakeblikk paa noen innholdsrike dager i Phnom Penh.

Tirsdag 7.juli hadde A-en bursdag. Aa feire bursdag i utlendighet kan vaere en utfordring, men denne gangen oensket vi aa gjoere noe godt ut av det. Saa da ble han filmet av en av TV-stasjonene i Kambodsja, sammen med byens guvernoer. Anledningen var at Kambodsja feiret 1 aars dagen for at templene i Preah Viear ble satt paa Unescos verdensarvliste.

Deretter ble det litt shopping, foer hoeydepunktet: Baattur paa Tonle Sap. Dette skjedde sammen resten av teamet, familiet til Sithuon og familien Koeker. Gavene bestod av tennis rackert, musikk og t-skjorter. Tror han koste seg.

Fru A og H'en har ellers hatt en runde i Kambodsjas tragiske historie gjennom aa besoeke S-21 fengslet Toul Sleng. Det er vanvittig aa se hvor onde mennesker kan bli. Men naa er det igang en prosess for aa faa straffet de som stod bak det hele.

Men naa er vi altsaa i Siem Reap, en by preget av turisme, men ogsaa fattigdom. Den har vi sett paa ved aa besoeke arbeidet til Ole Martin Mydland fra Hauge i Dalane. Dette satte ogsaa sin spor i oss.

I morgen er det Angkor Wat, templer som er ca 1000 aar gamle.

Formen er fortsatt god, med unntak av at at fru A hadde et trappefall her om dagen, som gav smerter i hoeyre skulder. Satser paa at kuren med Voltaren tar det hele.

Tur retur Chhuk

2009-07-05T14:25:00.000+02:00

I dag har vi kommet tilbake fra Chhuk, fire timers kjoering fra Phnom Penh. Gjennom helgen har vi undervist masse, truffet igjen noen venner fra sist og gjort nye erfaringer.

Foerst maa nevnes at det var godt aa komme tilbake til Phnom Penh fra Prey Veng. Noen deilige dukkerter i bassenget paa Goldiana gjorde oss klare for nye eventyr paa landsbygda.

Det foerste vi moette da vi ankom Chhuk paa torsdag, var at seminarene vi skulle ha moette flyttes paa grunn av at eieren av huset der menigheten egentlig har kirke, skulle forlove vekk dattera si og trengte huset til festivitas. Saa det ble "stay flexible" i praksis og seminarene ble flyttet til gjestehuset vi bodde paa. Godt for oss og greit for deltakerne.

Paa fredag morgen moette ca 60 deltakere opp for aa delta paa kurs i Life Shapes. Dette var nok ukjent land, og vi brukte derfor mye tid sammen for at de skulle forstaa hva trekanten, sirkelen, sekskanten og femkanten kan har aa si i vaart liv og i en menighet sitt liv. Det var ikke alle begrepene vi brukte som hadde sidestykke paa khmer, saa det ble noen omskrivinger. Vi haaper at figurene ble fylt med godt innhold for dem.

Parallelt med siste del av Life Shapes reiste fru A og ungene ut paa nytt helseoppdrag paa landsbygda. Det var forespeilt at 100 stykker ville moete opp for aa bli undervist i hygiene og ernaering, men 190 dukket opp. Da var kirken stappfull av folk. Dette betydde at Sithuon maatte reise inn til markedet for aa kjoepe mer helseartikler, saa alle kunne faa med hjem etterpaa.

Da undervisningen var over, kom det fram mange med saar av ulike slag. Sykepleieren stelte de som saa vaerst ut, men kunne nok holdt paa en hel uke til... Mest inntrykk gjorde en liten gutt som hadde traakket paa en torne og hele fotbladet var oemt og hovent. Hun aapnet huden, og ut kom tykt groent puss. Dette saa ikke bra ut. Det var ikke mulig aa faa fred for hvordan dette skulle gaa, saa da vi traff faren igjen, gav vi han noen penger, slik at han kunne ta gutten sin til doktoren. Haaper det gaar bra!

Paa loerdag morgen moette 40 ledere til inspirasjon i aa vaere soendagsskoleleder. Noen av disse moette vi for 2 aar siden, mens andre fjes var nye for oss. Vi snakket om viktigheten av aa ha en visjon og noen verdier aa styre etter. Deretter snakket vi om aa vaere en disippel og et forbilde selv.

Paa ettermiddagen hadde H-en ett par timers seminar for noekkelpersoner i menighetene i omraadet. Temaet var pedagogikk, dvs hvordan kan vi undervise paa en variert og god maate.

I dag var det soendagsskole. Loeven var paa plass, vi sang noen sanger og underviste. Ungene laerte bort aa lage makramearmbaand. Soendagsskolen fikk perlene og hamptau, saa de kan ha dette som aktivitet senere.

Det siste vi gjorde foer vi vendte til Phnom Penh igjen, var aa delta paa gudstjeneste oppe paa taket av gjestehuset. Luftig og godt, men vi ble nesten overdoevet av et bryllup rett over gata - og de spilte hoeyt.

I loepet av helgen har vi spist mye lokal mat paa restauranter, som ikke ville blitt godkjent av helsetilsynet. Hunder og katter stryker oss rundt leggene, tiggere staar og venter ved bordene. Men paa tross av dette, vi har nesten normale mager.

Vi har satt pris paa aa komme tilbake til hotellet og faatt vasket av oss det roede landsbystoevet. Men landsbyen Chhuk, pastor Somoll, Mr Tee og Channa har faatt en plass i hjertet :o)

En dag paa kambodsjansk landsbygd

2009-07-01T14:53:00.001+02:00

Mandag var det aa sette seg paa mopedene igjen fra Preh Sdach. Denne gangen skulle vi bevege oss enda mer ut paa landsbygda i retning grensen til Vietnam. En faar sine tanker naar en sitter bakpaa mopeden og kan studere landskapet. Flatt saa langt du kan se. Palmer som strekker seg mot himmelen. Rismarker - noen vaate, noen toerre. Dette omraadet var gjennom noen tiaar det som var mest plaget av krig og undertrykkelse.

Foerst, som nabo til Vietnam ble de bombet soender og sammen av USA. USA slapp flere kilo sprengstoff i Kambodsja under Vietnam-krigen enn det ble sluppet i Europa under 2.verdenskrig. Saa var det Pol Pots regime, som foretok nasjonalt selvmord paa befolkningen sin, og det beroerte alle. Naar han saa yppet med Vietnam, saa var det nettopp disse omraadene som fikk svi mest, da Vietnam inntok Kambodsja.

Vi skulle undervise skoleelever i hygiene og ernearing. 69 elever satt linet opp i ett klasserom, reserverte, men blide. Fru A underviste ned i minste detalj om hvor viktig det er aa vaske hendene, pusse tennene, og hvordan en kan unngaa aa bli syk. Hele familien deltok paa et dramastykke, som handlet om hvordan en familie kan bli smittet av diare.

Hoeydepunktet var da en liten gutt kom fram for aa faa vasket haaret. Han boeyde seg over vaskestampen og smilte sjenert da behandlingen var over. Alle elevene fikk utlevert tannkrem, tannboerste, haandsaape, sjampo og lusekam. Det er ikke vanlig aa bruke slike ting i dette omraadet, tror jeg vi kan slaa fast.

Etter en lunsj under noen palmer, kom vi til en selvhjelpsgruppe, som oensker aa gjoere noe med forholdene sine. Ca 50 landsbybeboere smaaskrattet og lo seg gjennom undervisningen. De hadde nok ikke sett mange hvite de siste 20 aarene. De fikk noe av den samme undervisningen som barna, men med noe tillegg. Her ble det igjen spurt om noen ville faa vasket haaret og her kom de ei ung dame med langt haar fram. Dette haaret var ikke vasket paa en stund og det var vanskelig aa faa sjampoen til aa skumme. Vaskevannet var helt graatt etter skylling... Da lusekammen skulle demonstreres, kroep det godt rundt tinnene :o) Det var en utfordring aa undervise paa gaardsplassen om viktigheten av aa holde husdyr adskilt fra matlaging, saa lenge det vrimlet av griser, hunder og hoener rundt beina.

Vi avsluttet utfluken med en tur til Vietnamgrensa. Nedstoevet og oemme tok vi en runde, fortsatt bakpaa mopeder, rundt et marked der. Det luktet ikke godt der og lite fristet oss etter en ellers travel dag.

Ungene avsluttet dagen med et slag volleyball og gav bort ballene vi hadde med oss. Det var noen smilende og fornoeyde naboer som tok farvel med oss. Vi voksne snakket med Juanito og Beatrice. De overtok utstyret vi hadde brukt til helseundervisningen og fortalte at det som var undervist var innertier og ville bli fulgt opp av lokale mentorer. Vi kunne legge oss glade og fornoeyde.

Soendag uten sidestykke

2009-06-30T15:26:00.000+02:00

Vi ble hentet klokka 8 paa soendag morgen av 5 mopeder. Vi skulle til kirken. Kirken er et gammelt hus, heter det i Norge. Kirken er et falleferdig hus, heter det i Preh Sdach. Et lite hus ute paa et jorde. Kuene gikk rundt - det saa ut som et sommerfjoes. Inne var det plass til cirka 30 stykker, og de kom.

Gudstjenesten var er flott opplevelse aa faa vaere med paa. De sang og hadde trosbekjennelse og lesning fra Bibelen. Vi deltok med et vitnesbyrd og en hilden fra Norkirken. SHALOM.

Etter gudstjenesten skulle vi igang med trening av soendagsskoleledere. Det var omtrent 20 stykker av dem. Vi snakket, hadde drama sammen med ungene vaare og K-en sa noen gode ord og M-en var sommerfugl. Vi fortalte om viktigheten av aa ha en visjon og noen verdier aa styre etter. Det virket som det vi sa ble godt mottatt.

Det beste med hele dagen var nok tross alt aa faa vaere sammen med dem. De var bare saa flotte og gode. De ble glade da de fikk overta utstyret vi hadde brukt, for penger har de lite aa kjoepe ting for. Den flotte larven vi fikk foer vi reiste, ble populaer hos de fleste, men noen var oppriktig redde for den. Kult :)

Ungene storkoser seg, de leker med andre unger og faar god kontakt med de som er noen aar eldre enn seg. Dessuten: VI ER FRISKE. Det er nesten utrolig etter de forholdene vi har levd i de siste dagene.

Du tror det ikke foer du faar se det

2009-06-30T15:12:00.000+02:00

Rett etter ankomsten og en lunsj skulle vaar familie reise rett ut paa landsbygda. Turen skulle ta mellom 2 og 3 timer. Cirka halvveis krysset vi Mekong ved ferjeleiet Neak Loeung. Dette gav en forsmak. Det krydde av folk og vi maatte ta inn speilene paa bilen for aa komme paa plass paa ferja.

Ved ankomst Preh Sdach ble vi innkvartert paa ICC sitt gjestehus, dvs 2.etasje over kontoret deres. Dette var et tradisjonelt kambodsjansk hus med bambusdgulv og kun det aller noedvendigste, dvs senger. Punktum. Ja det var et bord og 3 stoler ogsaa, men det var spartansk.

Vi ble veldig godt mottatt og kjente med en gang at dette var vaare egne, vi var blant venner. Vi skulle gaa en tur til landsbyen. Der floet det av soeppel over alt og vi ble grundig studert av de lokale. De har nok for det meste sett sine egne foer de ogsaa.

Maa bare si at det er kambodsjansk kultur aa la soepplet flyte og det er noe som har opproert oss, og noe vi ikke kan forstaa. Det var som om vi fornemmet at helseundervisning her kunne komme godt med. Men du skulle sett der vi skulle ha den...

Den lange reisen

2009-06-30T14:54:00.000+02:00

Saa er vi paa plass i Asia. Avreisen gikk som planlagt, minibussen kom i gaarden og vi bakserte oss inn. 6 kolli med bagasje, i tillegg til haandbagasjen. Innsjekkingen paa Sola gikk bra, tross noen kilo i overvekt. Vi pustet lettet ut og kunne fylle lommene med sjokolade i taxfree-butikken.

Alle flyene har vaert i rute. Vel framme i Singapore maatte vi sjekke byen vi aldri hadde vaert i foer. Vi tok ei stripe i China-town, uten aa finne det store kuppet - dessuten hadde vi ikke plass i koffertene heller, saa den saken var grei. Etterpaa tok vi middagen ved elva, ved Clark Key. Etter anbefaling spiste vi paa IndoChine og det var innertier.

Loerdag skulle vi reise fra flyplassen klokka 8, noe som betydde at vi maatte staa opp foer fuglene. Den forskrudde tida og den tidlige avgangen foerte til at det ble veldig lite soevn denne natta. Og det har forresten gjentatt seg. Da vi gjorde avtale med agenten om naar vi skulle treffes loerdag, leste vi feil paa reisedokumentene, saa det ble vel hektisk og stressa innsjekking. Men all bagasjen og alle ungene kom med :)

Flyet til Kambodsja tok 2 timer og vi var i det lovede landet. Vi startet oppholdet med aa besoeke Elke & Markus. Etter gledelig gjensyn, var vi saa troette at vi sovnet som fluer paa sengene. Men det var veldig gledelig aa se alle igjen, Lysom & Sithuon ogsaa :)

Pakket og klart, eller....

2009-06-24T11:08:00.000+02:00

Dette er ønskedrømmen; pakket og klart. Slik er det ikke helt. De fleste tingene er nok funnet fram og lagt i fine stabler. Men noe mangler og derfor har ingenting havnet i kofferter ennå. I løpet av dagen, så må dette skje. Vi skal ikke ha en lang kveld med pakking og veiing til langt på natt.

Innveiingen blir trolig like close som for boksere, som skal i ringen. Vårt problem er, at vi ikke kan svette vekk de siste grammene av bagasjen som er for mye. Svettingen får vi ta underveis :)

I går sendte vi mail til Chhuk med overskriftene på undervisningen om Life Shapes og pedagogikkundervisningen. Dette skal oversettes og deles ut, slik at deltakerne kan notere for seg selv. Det var ihvertfall et pedagogisk grep.

Nå venter vi bare på å komme oss avgårde. Crocksene er klare for å GÅ UT. Vi tar sikte på å oppdatere bloggen underveis, slik at du kan følge oss, hvis du er interessert.

Til deg ønsker vi; GOD SOMMER!

Besøk fra Chhuk, Kambodsja

2009-06-20T23:22:00.000+02:00

I dag hadde vi et spennende besøk: Pastoren fra Chhuk. Da han var liten, ble han overlatt til Pol Pots regime og var i barneleir. I løpet av krigen på 70-tallet var han ammunisjonsbærer ved fronten - barnesoldat. Han ble flyktning i Thailand, tigger i Phnom Penh, kristen gjennom engelskstudier og nå, pastor på landsbygda i Kambodsja.

Han er i Norge for å møte andre nøkkelpersoner i Normisjons kontaktnett over hele verden. I dag var vi heldige å få ham på middagsbesøk. Denne mannen er verdt å lytte til. Han forteller om menigheten i Chhuk, om 12 dattermenigheter, et nettverk av menigheter i Kampot-provinsen, og om drømmen om samarbeid tvers over landet.

I dag gikk vi gjennom dagsplanen vår, for våre dager i Chhuk. Det blir blant annet helseundervisning for 100 barn og voksne i en landsby og oppfølging av de lederne vi underviste i 2007. Han mente hygieneundervisning er viktig i forhold til å forebygge sykdommer. Å bli syk i Kambodsja kan være svært vanskelig; en kan ikke gå på skole, en kan ikke jobbe og en må bruke det en eventuelt har på dyre medisiner. Sykdommer, som for oss er enkle å behandle, kan være dødlige der.

Vi kjente oss oppmuntret og ganske forundret da vi hadde tatt avskjed. Tenk; helt fra landsbygda i Kambodsja - til gata vår... og om 14 dager sitter vi i gata hans.

Health care

2009-06-19T14:57:00.000+02:00

Med en gang vi lander i Phnom Penh, lørdag 27., setter vi kursen mot Prey Veng, en provins sørøst i Kambodsja. Vi skal krysse Mekongelva og ende i en landsby, som heter Preah Sdach (du kan jo øve på uttalen (: ) Etter å ha undervist menigheten i Preah Sdach i søndagsskolearbeid og overnattet, skal vi på mopedtur. Denne skal ta oss 3 kvarter ut på landet, gjennom Kambodsjas flate rismarker.

Så, i Prey Toap skal vi besøke en skole. Her skal vi undervise i hygiene og ernæring. Vi er fortsatt usikre på hvor nivået ligger med hensyn til kunnskapen deres, men vi tror dette kan være nyttig for dem. Elevene vil også få utdelt tannkrem, tannbørste, såpe og lusekam. Det kan være bra å gjøre undervisningen så praktisk som mulig.

Etter skoledagen skal vi møte voksne i denne landsbyen. De skal også få en dose undervisning i hygiene og ernæring. Når vi skal undervise, skal vi bruke noen laminerte illustrasjonener, for om mulig gjøre undervisningen enda tydeligere.

Vi ønsker å dele av det vi har, men vi ønsker ikke å formidle at de ikke har noe eller ikke gjør noe rett. Vi går for gull, ved å opprette god kontakt og forståelse.

Oppdatering: Pris på drikkevaksine

2009-06-18T23:10:00.000+02:00

En dose DUKORAL på 3 milliliter koster 270 kroner. Det skulle bety at en får cirka 333 doser ut av 1 liter. Det vil si en literpris på 90 000 kroner. Jammen godt vi bare skulle vaksinere 1 familie... og at den holder i 2 år...

Ei uke igjen!

2009-06-18T22:23:00.000+02:00

Dagene fyker av gårde. I dag er det ei uke til vi sitter på flyet til Tyskland og Singapore. Vi har kjøpt dollar, og før i uka har fruen gjort opptil flere nødvendige innkjøp. I går sendte vi undervisningen til Kambodsja, slik at tolkene kan forberede seg litt til vi kommer. Kronen på verket satte K'en i kveld, da han hoppet på trampolinen og endte på legevakten. Det må skje noe!

Det vi frykter mest nå er vel å bli syke av et eller annet slag. Så derfor blir det nå strengt regime med badeforbud, trampolineforbud og munnbind ved kuling fra nord.

De neste dagene skal brues til å vaske klær og finne fram alt som skal pakkes. Vi kan ha med oss 100 kilo og det kan vi få bruk for.

På bildet vises bunken med undervisninger og opplegg vi har planlagt.

Drikkevaksine

2009-06-18T22:08:00.000+02:00

Dukoral heter svineriet. Ungene synes ihvertfall ikke at det smakte godt. Men det skal gjøre godt, så det får være trøsten.

Først en pose NATRIUMHYDROGENKARBONAT, eller bruspulver, i 1,5 desiliter vann. Så ei flaske DUKORAL oppi blandingen. Skulle gjerne visst literprisen på Dukoral, den er ikke snau.

Men nå er den innabords og kroppen begynner å gjøre seg klar på ny bakterieflora og andre spennende inntrykk.

Materiell fra Willow

2009-06-05T21:47:00.000+02:00

Den siste tiden har vi hatt kontakt med fru Promiseland i Willow Creek. Hun likte tanken om å ta med visjon og verdier fra Promiseland til Kambodsja så godt, at hun like godt fikk sjefene i Chicago, USA, til å sende over noen bøker. Disse bøkene skal vi ta med til Kambodsja og kanskje kan vi sende noen til vennene våre i Indonesia også? Bøkene heter LEADING KIDS TO JESUS og MAKING YOUR CHILDREN'S MINISTRY THE BEST HOUR OF EVERY KID'S WEEK. Dette er skikkelig godt stoff.

Mens vi var der ute på Kverneland og snakket med fru Promiseland, så dro hun fram opptil flere undervisningspermer, DVDer og mere til. Så nå har vi virkelig noe håndfast å legge fra oss i det varme landet. Vi er SÅ takknemlige til Willow Creek Norge, som har gitt oss alt dette og virkelig ønsker at vi skal lykkes :)

Vi håper også at de som driver med søndagsskolearbeid i Kambodsja skal lykkes med oppdraget sitt, derfor vil vi gi dem innføring i hvorfor det er viktig med verdier i bånn og en visjon å strekke seg etter. Vi vil inspirere dem til å dele de gode nyhetene med neste generasjon, gjennom kreativ, gøy og målrettet undervisning.

Neste utfordring blir å få oversatt materiellet til språket i Kambodsja, khmer. Først da kan dette brukes slik det var tenkt. Men dette er det vel en som har tenkt på...

Kofferten

2009-06-05T15:51:00.000+02:00

De er nevnt før, men en god ting kan ikke nevnes for ofte. Medvandrerne våre. I vår kom de innom, slik de gjør fra tid til annen. Som oftes er det planlagt at de skal komme innom. Vi snakker. Vi drikker te og kaffe. Når de går er det som om vi har hatt besøk av engler. De går på siden av oss, oppmuntrer oss, utfordrer oss. Det kjennes unikt - har aldri opplevd å ha slike.

Her i vår kom de som planlagt. Vi så fram til det - hadde noe å ta opp, noe vi måtte få luftet ut. I døra stod de, blide som alltid, men med en overraskelse mellom seg. En stor koffert - til Reisen. Tror vi ble så overrasket at vi ikke engang fikk frem en skikkelig TAKK. Det var akkurat det vi trengte, en skikkelig koffert med god plass.

Det er fantastisk å se noen med Gave som kjærlighetsspråk gi. Det var slik det føltes. Vi ble velidg glade for kofferten, men de fikk også en glede ved å gi den.
Nå står den der - tom og klar.

Innimellom kan vi forretsen føle oss slik i møte med det vi skal ut på - tom og klar. Da er det bare å kjøre på - bli fylt og komme seg avgårde.

Mission's Flame - Matt Redman

2009-05-24T15:40:00.000+02:00

Et apropos til hva det dreier seg om.

Send us out!

Undervisning

2009-05-23T14:19:00.000+02:00

Det begynner å bli klart hva vi skal foreta oss på vår Store Reise denne sommeren. Det blir mye undervisng.

På stedene vi skal ha søndagsskole skal vi undervise om Jesus som Konge. Ideen er å formidle at det finnes en konge i vårt liv, når vi vil tilhøre Jesus. Kambodsja har en konge, så dette vil trolig kunne nå inn hos barna som hører på. Forskjellen er at vi tror på en Konge, som er nær oss i livet - gode og vanskelige tider og situasjoner.

I Prey Veng, og kanksje i Chhuk, skal vi undervise i helse og ernæring. Dagliglivet er ofte preget av enkle sykdommer, som for oss ikke er mye å bry seg om, men for en fattig befolkning kan bety livsfare. Denne undervisningen vil i hovedsak dreie seg om å holde kroppen ren og vise viktigheten av rent vann i forhold til å bli syk. Det vil også bli sagt noe om tannstell og kanskje utøvd enkel sykepleie.

Mens vi er i Prey Veng håper vi også å møte søndagsskoleledere, slik at vi kan gi de en bekreftelse og ny inspirasjon som ledere. Vi ønsker å gi de noen praktiske tips om å være leder, men også å sette seg noen mål, visjoner og verdier å lede etter.

I Chhuk skal vi ha to dager med undervisning. Her blir det flere temaer og forskjellige tilhørere på hver del. En hel dag skal vi undervise i Life Shape. Vi vil bruke fire figurer - sirkelen, trekanten, femkanten og sekskanten. Det blir enormt spennende å se om dette verktøyet når inn til hjertet deres. Et verktøy for livet, men også for menigheten. Andre dagen i Chhuk skal H'en undervise 25 undervisere i pedagogikk. Her er det på forhånd vanskelig å vite hva de kan fra før, men vi håper at vi kan bli ledet rett i forhold til dette. Til slutt skal vi ha et oppfølgingskurs for søndagsskolelederne vi møtte for to år siden. Her skal vi snakke om viktigheten av å være leder, men også bevisstgjøre hver enkelt på at de er disipler.

I Phnom Penh vil vi være to ganger à tre dager. Her vil vi møte en menighet som heter Lighthouse Church. De har mange smågrupper i byen og kanskje kan vi være til hjelp for dem? Familien S skal være der, mens vi er i Prey Veng.

Nå er det meste av undervisningen planlagt. Men det er nå mye av planleggingen allikevel starter. Planleggingen av oss selv. Det kjennes "scary" å møte en kultur som er så annerledes, folk med en helt annen bakgrunn en vi selv har. Hvis vi ikke har et åpent hjerte for hva vi skal meddele og bringe videre, så blir det 0 - null. For at vårt ønske om å "bety en forskjell" for folk i Kambodsja skal bli en realitet, så må forskjellen ha satt seg i oss selv.

"Jeg har satt foran deg en åpnet dør..." Bibelen.

Et blikk på kartet

2009-05-22T15:04:00.000+02:00

Hvor i all verden er disse stedene vi skal besøke til sommeren? Phnom Penh, Prey Veng, Chhuk, Hoi An, Hue, Hanoi. Navnene er fine. Kartet kan hjelpe oss med hvor dette er. Sjekk det ut!

REISERUTA

2009-05-21T12:22:00.000+02:00

Nå er det meste klart med hensyn til reiseruta. Den ser omfattende ut, men vi gleder oss :)

25.juni: Avreise Sola - Frankfurt - München - Singapore.

26.juni: Kommer vi til Singapore og blir over en natt.

27.juni: Ankommer vi Phnom Penh på formiddagen og reiser videre til Prey Veng.

27.juni - 30.juni: Tilbringer vi i Preah Sdach, en landsby i Prey Veng, på grensen mot Vietnam.

30.juni - 2.juli: Dagene brukes til oppdrag i Lighthouse Church i Phnom Penh.

2.juli - 5.juli: Tilbake til Chhuk, som vi også besøkte for to år siden. Sør i Kambodsja.

5.juli - 8.juli: Nye dager i Phnom Penh, inkludert feiring av A'en sin 14-års dag, 7.juli.

8.juli - 11.juli: I minibuss til Siem Reap, med beskuelse av Angkor Wat, et gedigent tempelområde fra 1200-tallet.

11.juli - 17.juli: Vi forlater Kambodsja og forflytter oss til Vietnam. I Hoi An skal vi slappe av - ha ferie.

17.juli - 18.juli: Vi besøker en gammel kongeby, kalt Hue.

18.juli - 22.juli: Hovedstaden står for tur, Hanoi. 20.juli skal vi ha en dag på båt i Halong Bay.

22.juli: Hjemreisen starter fra Hanoi. Vi skal ha tolv timer i Bangkok, mens vi venter på flyet til Europa.

23.juli: Hjemreisen; Bangkok med guiding - Frankfurt - Sola

Vi er sendt ut...

2009-05-20T22:22:00.000+02:00

Datoen var 3.mai. Hender på skulderen. Bønn til Gud. Det var utsendelse av teamet fra Norkirken, som skal til Kambodsja til sommeren. En hel menighet står bak oss. Noen forteller at de vil følge oss hele veien - be for oss. Andre forteller at vi har plass på bønnelista.

Det er tid for å bli ydmyk når en møter dette. Vi går ikke alene - takk og pris. Å møte det vi skal møte i sommer, alene, det hadde vært som å gå i dyp snø, uten truger. Men vi har "tru", og da "trur" vi at Han som "trua" henvendes til, gjør at vi går trygt.

Nå er vi sendt ut, selv om det fortsatt er en god måned igjen til vi reiser.

Teamsamling

2009-04-26T15:24:00.000+02:00

Å reise på tur til Kambodsja krever planlegging, mye planlegging. Det er det vi driver med for tiden. Vi har skrevet noe undervisning, noe har vi bearbeidet siden forrige tur og noe har vi ikke kommet igang med ennå. Men det er da god tid. Er det ikke?

Vi har nettopp hatt teamsamling. Det er en stund siden sist, og nå var det ganske mye å ta tak i. Vi har fått et forslag til program for dagene i Kambodsja, vi vet hvor feriereisen går hen etterpå, og vi har mye flott å se fram til. Det ser ut som vi skal få nok å gjøre, men det er jo derfor vi skal dit.

Det er ganske fascinerende å se hvordan et team fungerer. Vi er fire voksne, vi har ganske ulik utrustning og vi har ulik måte å møte utfordringene. Dette er en styrke, for da kan vi trø til med det vi er i besittelse av, når det trengs som mest.

Impusivitet, ta ting på sparket, hoppe i det - noen av oss trenger mer øvese i nettopp dette. Planlegge, skrive undervisning, ha tingene klare i god tid - det er mer vårt pre. Men ingenting sier at det blir bedre av den grunn, vi bare liker det sånn.

Drømmen er at teamet skal fungere godt, fordi vi er forskjellige. Team der deltakerne er like blir enten passive eller spredd i ulike retninger.

Jo, dette har vi tro på. Dette lykkes! Hvorfor kjenner vi egentlig at vi skal reise på teamtur, hvis det ikke skal være et team bestående av forskjellige typer?

Hjertefest - ettertanke

2009-04-21T17:15:00.000+02:00

På lørdag hadde vi Hjertefest. For oss var det SÅ kjekt å treffe gode venner. Noen treffer vi ganske ofte og noen andre med ujevne mellomrom. Det er jo slik det er med vennskap. Det forsvinner ikke.

Denne gangen satte vi vennskapet litt på prøve også, fordi vi inviterte gjengen med på basar. Det var jo frivillig om en ville bidra, men det ble jo et visst press... Basarinntektene skal gå til å hjelpe folk og menigheter i Kambodsja.

Før vi satte igang denne basaren hadde vi noen tanker om hvor mye som kunne komme inn, og vi stresset nok at vi skulle få inn nok gevinster. Mange av gevinstene fikk vi, som K'en sier "helt uforventet", andre tigget vi hos bedriftene på Hana, men de fleste skaffet Basargeneralen. Det var mange ting og mye kjekt en kunne vinne.

Men det var dette med inntektene. Jo, klart vi hadde forventninger. Men jeg tror jammen Gud sjøl ville spille oss et puss. Det var nemlig slik at nesten før vi hadde begynt å selge lodd denne kvelden, så var beholdningen tom. Ikke flere lodd igjen! Tror folk var litt skuffet da. Men kreative sjeler satte igang og laget hjemmelagede loddbøker. Og de suste unna like fort som de ble produsert. Har ikke opplevd maken. Aldri.

Totalt fikk vi inn minst fire ganger det vi trodde var mulig å samle sammen på en slik basar. Det er smått utrolig. Så nå går vi egentlig bare og smiler i skjeggstubbene, vi som har.

Men, det er et men her. Hvordan skal vi klare å forvalte dette på en skikkelig måte? Det må vi ha hjelp til. Vi er forresten igang med å spørre Han som sender oss ut: Hva vil du? Vi håper på et tydelig svar og fred i hjertet for det vi skal.

Og Svigermor, hun med stor S, hun gleder seg til å ta fatt på hovedgevinsten på Rica Forum.

Datoen er fastsatt

2009-04-12T21:37:00.000+02:00

Det er lenge siden siste innlegg ble lagt her...

Det er ikke fordi det ikke har skjedd noe, som det var verdt å skrive om, for det har det. Siden vi begynte å leke med tanken om ny tur sommeren 2008, har vi funnet ut at vi vil på tur. Og vi har funnet reisefølge, familien S. Det gleder vi oss veldig til.

Ting har også lagt seg til rette i forhold til hva vi skal gjøre på turen vår. Vi skal undervise. Snekring er ikke vår sterke side...

Reiserute kommer etter hvert, men vi skal ha tjenesteuker i Kambodsja og ferieuker i Vietnam. To uker med jobbing og ca to uker med ferie.

25.juni setter vi oss på flyet, for å møte årets høydepunkt. Vi har gledet oss til dette helt siden vi satte beina på norsk jord igjen sommeren 2007. Men vi hadde ikke trodd det skulle skje. Egentlig helt fantastisk å få denne muligheten igjen.

Not by sight

2008-06-26T18:56:00.000+02:00

I dag kom denne sangen og dermed noe å tenke på. En stor utfordring til oss alle; gå selv om vi ikke alltid ser målet:

Sometimes we're runnin' along
Blind to where we're goin'
Sometimes we lose our bearings
When the storm is blowin'

We know this shadow land is only temporary
These light afflictions work a great eternal glory

(Coro)
We walk by faith, not by sight
Strengthened by His glorious might
Walk by faith, not by sight
Heading for that land of light
Walk by faith and not by sight

Sometimes we ain't so sure
He sees us when we're kneelin'
Sometimes we forget salvation ain't a feelin'
We know that Jesus died for our justification
We grow in His image by suffering tribulations

Hold fast your confidence
You've got an invitation
To meet Him in the air at
His revelation

Lykke til!

Neste sommer

2008-06-25T20:28:00.000+02:00

Hva vil skje neste sommer?

Det er lov å drømme...

I dag har vi ihvertfall snakket med Bente og Leif Inge.

Ja, og så har vi ringt til Smart Reiser. De er behjelpelige de, vet du.